Larvikitt er en av de magmatiske bergartene (eruptive). Den er en dypbergart, også kalt intrusiv størkningsbergart, som er blitt dannet under høyt trykk og høy temperatur dypt nede i jordskorpen. Den består hovedsakelig av alkalifeltspat og plagioklas. Mindre mengder biotitt, augitt, nefelin, magnetitt, ilmenitt, olivin og kvarts kan være til stede. Larvikitt har et blålig fargespill som skyldes lysbrytning i mikroskopiske lameller av plagioklas i alkalifeltspat (schillereffekt). Bergarten får dermed en spesiell glans som gjør den attraktiv som pryd og bygningsstein Larvikitt er en sjelden dypbergart (monzonitt) som finnes i Vestfold og Telemark. Disse bergartene ble dannet for rundt 290 millioner år siden i forbindelse med vulkansk aktivitet i det geologene kaller Oslofeltet.
Det meste av fjellgrunnen i Larvik kommune ble dannet da det som geologene kaller for Oslofeltet, utviklet seg. For mer enn 300 millioner år siden var «Norge» del av et kjempestort kontinent; Pangea.
Dette superkontinentet begynte å slå sprekker, og én sprekkesone lå der Larvik ligger i dag. Ut av sprekkene rant smeltet stein og det ble kjempestore vulkanutbrudd. Steinsmelten størknet til lavabergarter, slike som vi finner på Mølen. Det nesten svarte fjellet på Saltstein er basaltisk lava. En annen type lava som rant ut var såkalt rombeporfyrlava, en lett gjenkjennelig prikkete bergart. Ikke all steinsmelte rant ut på jordas overflate. Langt nede i grunnen beveget store mengder smeltet stein seg oppover mot kjøligere områder og størknet etterhvert, ganske langsomt. Slik ble den grovkornete larvikitten til. Hvis larvikittsmelten nådde helt opp til toppen av vulkanene, rant den ut og størknet til nettopp rombeporfyr. Gjennom noen millioner år med istider har bergartene som lå over larvikitten blitt slitt bort, og larvikitten ligger nå i dagen.
Larvikitt består nesten bare av mineraler fra gruppen som kalles feltspater. Siden bergarten størknet langsomt, rakk feltspatkrystallene å vokse seg store. Det blå fargespillet skyldes sannsynligvis en sammenvoksning av to ulike feltspater. I en feltspatkrystall kan man finne tynne lameller av en annen feltspat, og det er lysbrytning mellom de mikroskopiske lagene som gir den fine fargen. For å få fram fargespillet er det viktig at alle steinblokker som skal brukes til prydstein skjæres på riktig måte.
Larvikitt ble dannet for mange millioner av år siden, ved at mineraler smeltet sammen, og blandet seg ved ekstremt høye temperaturer og høyt trykk, før de langsomt ble avkjølt og til slutt ble til en av verdens mest kompakte natursteiner.
Larvikitt er Norges nasjonalbergart og finnes kun i det såkalte Oslofeltet, og finnes kun i Larviksområdet. Når du betrakter en blå, foredlet larvikitt, kan du være sikker på at den opprinnelig kommer fra et av bruddene i eller omkring Larvik. For larvikitt er en unik, norsk bergart; den finnes bare her!
Her på Hafslund Hovedgår har de to store flotte statuer hugget i den unike Larvikitten. Her kan du studere bergarten før den er polert og etter at den er polert.
Logging:
For å logge denne må du sende svarene til CO via profilen på Geocaching.com.
Du kan logge med en gang svar er sendt CO. Om det er spørsmål vedr. dine svar tar CO kontakt. Logging uten svar til CO blir slettet uten kommentar.
Spørsmål:
Observer bergarten på GZ.
a) Midt på, er skulpturen polert, hvilken farge ser du?
b)Beskriv hvorfor krystallene viser denne iriserende optiske effekten
c) Se nå på de lyseste krystallene. Hva er deres gjennomsnittlige størrelse? Kan du se noen mønstre i dem?
d) Er det forskjell på bergarten der den er polert og der den ikke er polert?
e)Er bergarten er magmatisk? evt.hvorfor eller hvorfor ikke?
f) bilde fra stedet er ett krav, men påse at du ikke får med noe som avslører svarene. Slike bilder vil bli slettet sammen med loggen uten kommentar.