Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm (33 km sør for Bodø sentrum), oppstår hver 6. time ved at vannmasser (saltvann) på nær 400 mill m3 passerer i en hastighet på opp til 20 knop gjennom det 3 km lange og 150 m brede sundet mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden.
Samtidig dannes strømvirvler (kjeler) som kan bli opp til 10 m i diameter med en dybde på 4-5 m. Tidevannet er månens krefter som virker her nede på jorden, derfor er det tidevannet og månefasen som bestemmer når strømmen er på sitt sterkeste. Mars er måneden med størst tidevannsforskjell og strømmen er da på sitt sterkeste, aller sterkest er den når det er fullmåne. Tidspunktet for når strømmen er på sitt sterkeste varierer, se tidevanntabellen for hvilke klokkeslett som gjelder den dagen du skal besøke Saltstrau-men. Tidevannstabell fås ved henvendelse til turistinformasjonen eller på www.visitbodo.com Saltstraumen er et verdenskjent fiskeeldorado for havfiske med rike forekomster av bl.a. sei, torsk, steinbit og kveite. Sei er spesialiteten, og verdens største sei tatt på stang (22,7 kg) er fisket i Saltstraumen. Et opphold i Saltstraumen byr på en rekke aktiviteter og opplevelser. Dersom du ønsker å fiske, kan du enten fiske fra land eller gå ut med båt. Det er flotte muligheter for fjellvandring, bl.a. til de vakre Børvasstindene, og du kan vandre langs forn-minnestier hvor bosettinger opptil 10.000 år gamle er funnet.
Område geologi:
Bergartsbeskrivelse og området: I området på ground zero, står vi på et stort område av kalkspatmarmor, noe som Bødo kommune består av i hovedsak. Feltet og området strekker seg flere kilometter i begge retninger vest til øst, mens noe mindre i nordlig og sørlig retning. Skal vi gå dypere i beskrivelsen av området vi befinner oss på så kan det nevnes at vi har kalkspatmarmor med enkelte lag av dolomittmarmor fint synlig. Naboområdene som jettegryten er i nærheten av består av flere forskjellige felt. På den vestlige delen, Straumøya og noe opp på norddelen av øyen har vi glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Området er ikke direkte stort men skiller seg greit ut fra sine naboområder. Det kan nevnes at glimmerskiferen stedvis er i veksling med kalksilikatførende skiferen. Største delen av Straumøya består av Granitt, granodioritt.
Jettygryte fenomenet har i området vært vanlig kost å finne med tanke på den tidligere istidsaktiviteten som har foregått, med issmeltingsstrømmer og elver med deres avsetninger. Mesteparten av grytene er gjerne ikke i en størrelses orden til at de heller er "vasket" bort. Noen fine og flotte gryter har heldigvis blitt bevart. Noe som gjør denne gryten her unik. Den har rett og slett hatt sin plass på en tilfeldig rett plass som gjør at den har kunne blitt godt bevart. Jettegrytene er dannet av rennende vann som satt stein og grus i bevegelse, slik at ble lagd gryter i fjellet. Dette en særegen form og kan komme opp i enorme dimensjoner.
Typisk og ofte sett i jettegryter er en svak spiral form (skuring) som viser hvordan vannet har strømmet i spiral nedover langs sidene av gryten. Disse grytene har trolig blitt dannet av isbreen eller fra elver. Bodø er en geologisk stor kommune på omtrent 1400km2. Kommunen har mer eller mindre sjøareal som sin grense ut mot havet.
Formeringen av en jettegryte:
Det geologiske begrepet for jettegryter bruker potholes, kettles og cauldron om hverandre. På norsk sier vi gryter eller jettegryter når vi omtaler disse sylinderformede fordypningene.
Vi kan beskrive en jettegryte som en glatt, sylindrisk fordypning og grop i erodert i fjell eller i bergoverflaten. Disse dannes ved abrasjon med en eller flere steiner eller grovt sediment som for eksempel grus, stein, blokk når store vannmengder settes i bevegelse. En ren fakta opplysning er at en jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype. Der fjellet er mykt, som fyllitt, finner vi de største grytene.
De største jettegryter er mest sannsynlig dannet der smeltevannselver på overflaten av et isdekke forsvant ned i sprekker, sjakter eller tilsvarende åpning og fortsatte som breelver under isen, eller av breelver langs med en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere. Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte.
Vi finner som oftest store jettegryter høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter, halve eller deformerte som kan utgjøre veggene i et juv eller mindre gjel. Mange jettegryter ligger derfor over havkanten og ofte langt inne på land, langt fra dagens elver. Havjettegrytene dannes fremdeles, men mange er også dannet ved tidligere høyere vannstand da landet lå dypere etter siste istid. Jettegryter kan ligge etter hverandre langs en elv, observeres ved fosser og stryk eller langs åpne havstrekninger hvor brenningen har fått godt tak og gnurer steiner rundt. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.
Overraskende finner vi jettegryter vanligvis der det ikke i det hele tatt er noe vannsig i dag. På grunn av is og grus måtte nok ferskvannet den gangen ofte velge andre ruter til havet enn i dag. Kanskje hadde også tungt saltvann trengt inn i noen av de dypeste hulrommene under isen og stengte dem mot ferskvannselvene. Noen ganger finner man jettegryter på nokså flatt berg. Det kan tyde på at breen har ligget tungt oppå og at vannet har fislet ut i trange sprekker mellom is og stein.
I bresprekker kan smeltevannet få stor fart, og trykket kan være stort når vannet treffer fjelloverflata. På slike steder kan derfor grytene bli større og dypere enn langs vanlige elver. Ofte står det bare en halv gryte igjen. Der har trolig den tidligere isbreen utgjort den andre halvdelen. Grytene forteller også hvor smeltevannselvene rant. Det kunne like gjerne vært oppoverbakke som nedover under breene der trykket var stort.
Elvejettegryter:
Disse er laget ved sirkulære strømmer av vann som bærer steiner, grus og andre partikler som fanges i en virvel av elven.
Isbre jettegryter:
Disse jettegrytene blir dannet under isbreer i en prosess som kalles kavitasjon. Gryten blir her dannet når flytende vann inne i breen under høyt trykk treffer berggrunnen under breen. Vannet fordamper når det treffer berget, og det blir et enda sterkere trykk, som sammen med grus og stein, som i løpet av kort tid graver ut gryta.
Isbre grytene dannes og med vann, produsert av is og snø som danner bekker på overflaten av isbreen, som etter hvert har samlet seg i sine baner med en viss mengde morene rester, som tilslutt igjen blir innestengt og virvles opp til dannelsen av en jettegryte. Her blir sidene blir revet og slipt, og en vertikal aksel dannes i isen. Erosjonen kan fortsette inn i breenes bunn; og isen som har forlatt området etterlater seg en tom asksel, eller en gryte fylt med grus,sand eller steinblokker. Dette er hulrom og gryter som gir verdifulle bevis på den tidligere utbredelsen av isbreer.
I sjeldne tilfeller vil breen selv være en del av en større jettegryte hvor gropen er dannet i overgangen mellom kanten av breen og en klippe. "Breen vil her gi dette stedet ny is over lang tid, mens fjellet da vil erodere og bli ødelagt gradvis ettersom tiden går.
Når breen forsvinner, vil bare en halv jettegryte stå igjen. Så er du vitne til noe slikt kan dette være årsaken og måten den har blitt dannet på. En annen teori er at restene fra jettegryten har falt ut i ettertid på grunn av dårlig fjell og forvitring den over tiden har blitt utsatt for.
Bølge lagde jettegryter:
Jettegryter langs med kysten kan ha blitt dannet av robuste steiner og småstein fanget i en liten grop, drevet av bølger for så å bore seg lenger og lenger nedover.
Her kan resultatet bli:
- en lukket jettegryte, der småsteinene som jobbet aldri slapp fri og kan befinne seg nede i jettegryten fremdeles, eller har fordampet / erodert.
- en åpen jettegryte, hvor halv gryten ble laget av is fra en isbre eller har falt ut.
- en semi-åpen jettegryte, der småsteinene slapp fri og ikke lengre befinner seg i gryten og «slo» seg fri fra jettegryten.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på mail/message senter eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. På oppgitte koordinater finner du et flott eksempel på en jettegryte. Beskriv jettegryten og anslå høyden, diameteren på åpningen. Kan du anslå om dette er en lukket, åpen eller semi åpen jettegryte utfra beskrivelsen over? Og er gryten dannet ved elv, isbre eller bølge?
B. Bergarten jettegryten ligger i er av metamorfe typen. Beskriv dens karakteristikk, og hva bergart du ser!
C. Kan vi se eller si noe om hva retning vannet som iløpet av istiden var her rørte seg i? Beskriv! (Feks: Sør-Øst retning ....)
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene! / Take a photo of you, the group or the GPS from the location without revealing any of the answers.
