På årets kortest dag passer det vel fint å møtes et sted som er hyppig i bruk blant av befolkningen i nordre bydel i den lyse årstid. Her venter vi sammen på at sola skal snu og at dagens luke i adventskalenderen Julestri(l)skal åpenbare seg.
22. desember 2019 er det vintersolverv (populært kalt solsnu).
Dagens lengde i Bergen er: 5 timer 44 minutter og 31 sekunder.
Det er soloppgang kl 09.44 og solnedgang kl 15.29.
TID & STED:
Søndag 22. desember 2019, kl. 13.00-13.30.
Det tar ca 5 minutter å gå fra parkeringen ved Eidsvåg kirke til Vollane badeplass...
Vintersolverv (solsnu)
Vintersolverv er den dagen i året som ar kortest periode med dagslys og lengst periode med nattemørke. Dette skyldes at dette er den dagen da Solen står lavest på himmelen midt på dagen (minste middagshøyde).
Vintersolverv faller på 21. eller 22. desember på den nordlige halvkule. Dagene blir stadig kortere opp mot vintersolverv, og de blir lengre igjen etterpå. Og i 2019 er det vintersolverv på tredje adventssøndag i desember.
Vintersolverv markerer ifølge astronomien begynnelsen på vinteren, som varer frem til vårjevndøgn. Under vintersolverv har solen sin største sørlige deklinasjon og befinner seg på den sørlige vendekrets i stjernebildet Skytten (Sagittarius). Solverv stammer fra norrønt og betyr «solvending».
Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.
I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.
Vintersolverv på den nordlige halvkule er det tidspunktet der jordens nordakse heller mest mulig vekk fra sola – og dermed mottar minst mulig dagslys. Fenomenet oppstår fordi jorda ikke roterer rett opp og ned, men med 23,5 graders helning.
På dagen for vintersolverv er jorda i en posisjon i sin runde rundt sola der nordpolen på grunn av jordas helning vender mest mulig vekk fra sola. Da vil sola nå sin sørligste posisjon på himmelen, og deretter vil den igjen bevege seg nordover.
I kulturen
I mange kulturer har vintersolvervet hatt en religiøs eller mytisk betydning. At det går mot lysere tider har blitt feiret med religiøse seremonier, dans og andre festiviteter. Slike aktiviteter fant trolig sted i bronsealderen i Stonehenge i England, der en siktelinje i en ring av høye steiner pekte mot soloppgangen midtsommers og solnedgangen midt på vinteren. Da denne aksen ble etablert omkring 2600 før vår tidsregning, vil den på grunn av endringer i jordaksen ikke være den samme i dag.
I førkristen tid ble det i Norden holdt en stor blotfest ved midtvinter (12. januar),som lå midt mellom vintermål og sommermål.
Med kristendommen kom en ny tidsregning. På 1300-tallet falt vintersolverv ifølge den julianske kalender på 13. desember, som ble feiret til minne om helgenen sancta Lucia. Det var mange forestillinger knyttet til den lengste natten, som ble kalt «lussi langnatt». Hun for omkring overalt og skremte vettet av både voksne og barn. Ille ute var voksne som ikke hadde gjort arbeidet til riktig tid og barn som ikke var snille og lydige.