Denne cachen ligger på utsiden av en siktestasjon som ble bygget i forbindelse med sjømineforsvaret.
Jetèen mellom Oscarsborg til Småskjær ( lite skjær midt i fjorden) og til Hurumsiden ble ferdigbygd i 1879, og innløpet til vestfjorden var dermed effektivt sperret for inntrengning av skip med større dypgående enn 2 meter.
I 1880 ble det mellom Småskjær og Parrstranda( i Drøbak) lagt ut mange miner i et minefelt etter et sinnrikt system.
Hver enkelt mine var over en meter i diameter og ble forankret i sjøbunnen, nøyaktig posisjonert etter et gradinndelingskart, med elektrisk kabel inn til en ildledningssentral på Oscarsborg.
Inne på land-ved Hurum, Bergsholmen ( øy på andre siden av Håøya) og Hallangstangen- hadde man siktestasjoner som kunne krysspeile et hvilket som helst skip i området.
I en krise- eller krigssituasjon kunne de enkelte miner detoneres ved å trykke på den rette knapp.
Da tyskerne sendte sine krigsskip inn Drøbakssundet den 9. april 1940 og Blücher fikk sine banesår, trodde de etterfølgende krigsskip at den var truffet av mine; m.a.o. at minefeltet var intakt og operativt, og de valgte derfor å snu.
Den bitre sannhet var at minene var tatt opp like før 1. april 1940, for da hadde våre øverste politiske myndigheter funnet ut at det ikke var noe vits i å ha dem ute lenger.
Minene ble lagt ut igjen etter krigen, men ble fjernet i 1960.
Sikteutstyret er utstilt på Oscarsborg.
På Hallangen er det også gjort flere funn ifra steinalderen, og der bunkersen ligger er det gjort flere funn ifra bronsealderen ( http://www.marikova.no/Kulturminner/Hallangen-Marikova.doc[1].pdf ).