Båndgneis på Lørenskog
Læringsmålet for denne earthcachen er båndgneis. Denne fjellknausen ved gangveien på Lørenskog viser tydelig båndgneis, og er lett tilgjengelig uansett om du kommer på sykkel, går på bena eller sitter i rullestol.
Lørenskog har et todelt navn. Løren kommer fra gården Leirr heim hvor det første ordet betyr leire. Dermed blir navnet "Leirskog". En god del av kommunen ligger under den marine grense, og en enda større del ligger i Østmarka. Så det er både leire og skog i kommunen. Det betyr ikke at det bare er å grave her. Grunnfjellet kommer i dagen flere steder til både glede og irritasjon for innbyggerne. Et av disse stedene hvor grunnfjellet er synlig her i krysset på gangveien.
Gneis er en metamorf bergart som har blitt dannet gjennom høy trykk og høy temperatur fra sedimentære bergarter som sandstein og skifer eller magmatiske bergarter. Den ble dannet der hvor to jordskorpeplater kolliderer og i dypet under landområdene. Gneis består vanligvis av kvarts, feltspat, biotitt eller hornblende og viser stor variasjon i farge og struktur. Selv om gneis har mange ulike farger er det mange i Norge som kjenner den som gråstein, både fra svaberg og fjellknauser. Gneis er en mye brukt stein til ulike bruksområder som både fasader, brostein, gravstøtter men også som pukk, grus og fyllmasse. Den eldste bergarten på jorda er gneis og i dag kan man se gneis som er litt over fire milliarder år gammel i Acasta-gneisen i Canada.
Båndgneis, og øyegneis er vanlige typer gneis med ulike mønstre og farger. Båndgneis kjennetegnes med brede, skarpe bånd av ulike sammensetning, mens øyegneis inneholder opptil 5-10 cm store "øyne" av feltspatkorn. Store deler av grunnfjellet i Norge består av gneis i ulike former.
Øyegneis oppstår ved at ulike rektangulære feltspatkorn blir trykket sammen til avlange linser på store dyp med høyt trykk. Båndgneis derimot ser ut til å ha vært flytende slik at de ulike mineralene har størknet ved siden av hverandre.
Grunnfjellet i Lørenskog består av båndgneis med spor av både øyegneis og tonalitt, sistnevnte blir hentet ut av Feiring Bruk, som ligger sør i den bebygde delen av kommunen. Det antas at alderen på båndgneisen her er ca. 1700 millioner år og dermed den eldste bergarten i Lørenskog.
Fjellet her i Lørenskog er både kjent for å være båndgneis, men har også det som kalles pegmatittganger som minner om bånd av hvit marmor som har trengt gjennom gneisen under danning. Slike pegmatittganger kan være tynne bånd, eller dekke større områder.
Ref:
- Østmarkas venner, SNL, NGU, Geo365, Lørenskog Rotary
Logging av cachen
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
- Beskriv med egne ord hvorfor du mener dette er en båndgneis.
- Til høyre for krysset er det noen striper på fjellet som ikke har samme farge som resten. Beskriv med egne ord hvorfor dette enten er båndgneis eller en pegmatittgang.
- Hvor lang og bred antar du at den største av disse stripene er?
- Hvor høy er denne fjellveggen på det høyeste?
- Legg ved et bilde av deg selv, din turkamerat eller en lapp med nicket på som viser at du er på stedet, men samtidig ikke viser svaret.