Les om denne cacheserien i A - Informasjonen
Klaffetelegrafen
Etter Chappes opprinnelige oppfinnelse ble det utviklet en rekke varianter av optiske telegrafsystemer. Ett av disse ble utviklet av svensken Abraham Niclas Edelcrantz i 1794. Den besto av en mast med ti jernplater. Hver klaff kunne stilles enten horisontalt eller vertikalt. Ti klaffer med to posisjoner hver gir mulighet for 2exp10 = 1024 forskjellige koder som var listet som meldinger i en kodebok. En kunne også angi at en skulle sende bokstaver for bokstav og dermed hele meldinger med fri tekst. Under gode værforhold kunne en melding bli sendt over 200 km på 20 minutter. Klaffetelegrafen fikk stor betydning under Napoleonskrigene.
Et tilsvarende system med bare 6 klaffer ble tatt i bruk for militære formål i Norge etter flåteranet i 1807, da faren for krig med både Storbritannia og Sverige truet. Med tre mulige stillinger for hver klaff – oppover, vannrett (usynlig) eller nedover – kunne det sendes 729 ulike signaler, som kunne forstås som bokstaver, tall eller kodete meldinger etter en kodeliste. Den første telegraflinjen anlagt fra Christiania til Fredrikstad i 1808 er vist på kartet nedenfor, tegnet i 1807 av offiserene Juell og Gløersen, som utviklet det norske systemet. De siste signalmastene på strekket inn mot hovedstaden fantes på Aukeåsen vest for Nærsnes, på «Varden» (åsen opp fra Ildjernet) på Nesodden, og den alle siste helt nord på Nesoddhalvøya. Dette ga opphav til stedsbetegnelsen «Signalen». I 1809 ble det bygget et relé i form av en stokkekonstruksjon med mast på høyden sydvest på øya Nakholmen i Oslos havnebasseng. Telegrafen ble senere ført videre til Halden og Hvaler, og vestover til Kristiansand og Bergen og videre nordover. Klaffetelegafen ble avviklet i Norge etter 1814, men var i bruk i Sverige helt til 1881.
Stavern har en klaffetelegraf stående på en høyde.
Her er tall og alfabet fra klaffetelegraf
Oppgave:
Gratulere med FTF: 29'Ers = M&M-NOR, fillipa4892, BenderBones, teambernås, Tildum. artuuars, Balu80 og as86.