Lisbeth Mikkelsdatter Sandaker var lenge familiens store mysterium.
Hun ble født på en husmannsplass i Vestre Skogbygd i 1812. I 1838 giftet hun seg med Dyre Eliassen Oset. De fikk fem sønner mens de bodde i Oset.
I 1863 kjøpte Dyre eiendommen Sandaker og de flyttet hit. Dyre døde året etter, og Lisbeth overdro bruket til nest eldste sønn, Martin.
Den nest yngste sønnen, Bernt, emigrerte til Usa i 1873, 22 år gammel.
Lisbeth hadde så langt et helt normalt datidens kvinneliv. Hun fortsatte å bo på Sandaker selv om hun ikke hadde ansvar for drifta.
I 1878 får Lisbeth brev fra Minnesota. Sønnen sender henne billett til reisen over til ham. Hun tar i mot muligheten og 66 år gammel reiser hun «Over There».
Den yngste sønnen Elias drar etter 2 år senere.

Lisbeth
Så lagt var alt greit, men så startet mysteriet...
I nyere tid var det flere i slekta som begynte å lure på hvor det hadde blitt av henne.
Hadde hun ikke overlevd overfarten?
Hadde hun skiftet/forenklet navnet sitt der borte?
Hvor ble det av sønnen som reiste etter Lisbeth? og hva med ham som dro først?
Var det noen etterkommere etter noen av brødrene der borte?
Ingen som var i live i dag ante noe som helst..
Det ble søkt på mange nettsider og på slektstreff ble det diskutert mange muligheter.
Søket fortsatte og til slutt kom Arkivverket til unnsetning:
Lisbeth hadde levd i vel 10 år i USA og døde i Minnesota i 1889, hun ble begravet i Iowa.
Bernt fikk seg familie. De drev en suksessrik skoforretning og skomakertjeneste i Mower County i Minnesota i flere år. Han døde i 1909.
Elias var evig ungkar og døde i Michell county i Iowa 1932.
Grunnen til at de var så vanskelige å finne var riktignok at de hadde skiftet navn.
Lisbeth står skrevet som Elisabeth i en folketelling.
Elias står samme sted skrevet som Elears.
Og alle sammen heter Hedemark til etternavn.
Er det rart det hele ble et stort mysterium?
Kider:
Løtenboka III
Muntlige overleveringer
History of Mower County, Minnesota
Arkivverket.no
Bilder: CO's private
Gamlevegen over Sandaker:
Her på Sandaker som på mange andre stedet gikk veien tvers over eiendommen. Veien krysser i jordekanten en bekk, og over denne er det lagt en steinbru som fortsatt er intakt. Vegen ble laget med hest og kjerre og håndredskap. Når de skulle sprenge steiner ble de varmet opp og så helt kaldt vann over til de sprakk.

Steinbrua på Sandaker
Siden dette er vårt utlegg nr 100 feirer vi med gave til FTF, STF og TTF :-)
***
Gamlevegen tel Østgarda, eller som det heter på "fint": Gamleveien til Østre Skogbygd , sto ferdig i begynnelsen av 1880-årene.Denne gikk i kriker og kroker og var smal og stedvis bratt. Den ble bygget for hesteskyss og gående/syklende/sparkende, men etterhvert kom bilen samt buss og mjølkebil som også skulle fram. Den gamle vegen ble på 1950 og 60-tallet erstattet av Fv 166 som da er dagens veg, en bredere veg som ikke går i slike svinger. Det er rester av gamlevegen vi nå følger. Gamlevegen gikk fra Borg i Løten sentrum til Hanakneholtet vel en km innenfor Olehuset i Østre Skogbygd. Man kan fortsatt se større og mindre partier av denne vegen. Om du vil se ganske nøyaktig rute, se Lautin 2018.