Her i Solbergskogen sto det en gang to store graner. Dette var Kongen og Dronninga.
Kongen og Dronninga var berømte i skogkretser og også andre hadde hørt om disse gigantene.
En dag døde Kongen og ble til ved. Han døde en naturlig død og ble ikke tatt livet av av menneskeheten.
Dronninga sto et annet sted enn kongen. Hun ble stående i mange år.
De som kjente godt til hvor hun var har glemt å fortelle nøyaktig posisjon til den yngre garde. Dronningen er et mysterium, noen sier hun er død, andre sier hun forsatt står på plass. Et sted. Der ingen lenger husker at hun er.
Et annet sted i skogen sto det et lite tre.
Det fikk se gamlevegen som da var nyvegen bli til.
Det fikk se gående og syklende mennesker. Om vinteren akende og sparkende mennesker. Det så par på frierferd og folk som kom og gikk til festlig lag. Det så hesteskyss og til og med oksekjerre på veien. Noen kom etterhvert durende med mopeder og motorsykler som slet tungt i bakkene. Til og med biler kom det der. Putrende så blårøyken sto. Kvinner kom med varer fra butikken som sto lenger ned i vegen. Karer kom med dyrefor og nye dyr.
Treet ble noen år, og det ble krig i landet. Til og med dette fikk det med seg der det sto i passe avstand fra vegen. Noen flykninger kom også snikende i mørket og passerte med lette, forsiktige skritt. Treet sto og håpet de klarte seg over grensa.
Noen få år til gikk, med mer og mer trafikk forbi. Det ble færre folk som brukte beina og flere biler. Noen store biler kom det også, som hadde hentet melk eller levert noe lenger opp i bygda. Rutebilen sluttet å gå forbi rett etter krigen, og dette syntes treet var litt rart, men det kunne ikke gjøre verken fra eller til der det sto.
På 1950- tallet ble plutselig trafikken mye mye mindre. Treet undret seg. Ingen store biler kom lenger forbi i det hele tatt. Til slutt kom det nesten ingen biler overhodet. Så ble det mindre av all trafikk. Treet sto der og så det hele skje.
Nå, etter mange mange år er det bare de som går tur som bruker vegen forbi treet. Det er ikke all verdens trafikk, men hyggelig å se det lille som er.
Plutselig en dag fikk treet besøk! Det kom to som oiet seg, studerte treet og kommenterte hvor stort og fint det var. De gikk rundt og holdt på å skremme vettet av en liten fugl som hadde rede like ved den beskyttende store grana. Et stykke bortenfor, på andre siden av der reiret var, hengte de opp en slags avlang beholder.
Treet står nå og venter spent på neste besøk..
Kilder: Løiten almenning 150 år som bygdealmenning (sv/hv bilder)
Div Lautin
*** Gamlevegen tel Østgarda, eller som det heter på "fint": Gamleveien til Østre Skogbygd , sto ferdig i begynnelsen av 1880-årene.Denne gikk i kriker og kroker og var smal og stedvis bratt. Den ble bygget for hesteskyss og gående/syklende/sparkende, men etterhvert kom bilen samt buss og mjølkebil som også skulle fram. Den gamle vegen ble på 1950 og 60-tallet erstattet av Fv 166 som da er dagens veg, en bredere veg som ikke går i slike svinger. Det er rester av gamlevegen vi nå følger. Gamlevegen gikk fra Borg i Løten sentrum til Hanakneholtet vel en km innenfor Olehuset i Østre Skogbygd. Man kan fortsatt se større og mindre partier av denne vegen. Om du vil se ganske nøyaktig rute, se Lautin 2018.