Norges og Skandinavias første geopark, Gea Norvegia Geopark,støttet av UNESCO, ligger i Vestfold og Telemark og omfatter 8 kommuner. Geoparken ble offisielt åpnet 16. juni 2008. I Bamble er det området rundt Rognstranda og Steinvika i Langesund som hører inn under geoparken.
Rognstranda har blitt brukt som bade og campingplass i årtier samtidig som mange har hytter her. Det som er interessant her på Rognstranda er at går du eller svømmer fra den ene siden av bukta til den andre beveger du deg 500 millioner år i tid rent geologisk. Den eldste delen ligger på vestsiden av bukta.
Her er det blankslipte svaberg som består av 1500 millioner gammel gneis.
På Rognstranda finnes det en earthcache som tar for seg geologien der, GC1XCZX. Den er verdt et besøk. Det finnes flere earthcacher som omhandler Geoparken i fylket.
For et par år siden ble veien lagt om mellom Rognstranda og Hydrostranda, det vil si på vestsiden av bukta. Da ble dette området hvor denne eartcachen ligger lett tilgjengelig.
Gneis
I Norsk Geologisk Ordbok (2013) finner vi definisjonen på gneis: "foliert eller omdannet bergart som vanligvis består av mineralene kvarts, feltspat, (det mørke glimmermineralet) biotitt og/eller (det mørkegrønne til svarte mineralet) hornblende. Bånd med lyse, likekornete mineraler veksler med bånd hvor mørke, plateformede mineraler er fremtredende".
Gneis er Norges nasjonalbergart. Mange kjenner denne grå, tilsynelatende kjedelige steinen rundt omkring i vår natur.
Det finnes ulike typer gneis og de har mange forskjellige navn. Navnene gjenspeiler enten sammensetningen (biotittgneis, granatgneis, staurolittgneis, glimmergneis) eller strukturen (båndgneis, øyegneis).
Båndgneis: bergart med regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur som er dannet under høyt trykk og og høy temperatur. Lagene har varierende tykkelse. Som gneiser forøvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter(metamorfe).
Øyegneis: Øye gneis er en metamorf bergart med store, vanligvis ovale krystaller eller korn av feltspat («øyne») i en båndet eller stripet gneisisk grunnmasse. Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene (de lyserøde-egghvite) kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller – mer vanlig– være utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.
Området her er kartlagt som glimmergneis som er dannet for 1400 – 1600 millioner år siden. Man regner med at gneisen har et sedimentert opphav, men er så blitt omdannet under den Sveconorvegiske fjellkjededannelsen for ca 1150 – 950 millioner år siden.
Gneis er altså en omdannet bergart, en metamorf bergart. Under kollisjonen mellom to jordplater så gjennomgikk bergarten en metamorfose ca 40 km nede i dypet og under temperaturer opp mot 700 grader.
Det har vært en gradvis endring:
LEIRE - LEIRSTEIN - LEIRSKIFER - FYLLITT - GLIMMERSKIFER - GNEIS
Tenk deg et sediment bestående av leire. Etter hvert som tiden går blir laget med leire dekket av yngre sedimenter og synker stadig dypere ned.
Leiren blir til leirstein fordi vann presses ut. Sedimentet blir tydelig lagdelt fordi leirmineralene blir presset til å ligge flatt. Metamorfosen startet ikke før temperaturen og trykket ble veldig høyt.
Sedimentbassenget ble en del av en fjellkjededannelse og da omdannes leirsteinen først til leirskifer. Utpressing av vann og rekrystallisering former en bergart med mineraler som er tettere pakket og har parallell orientering.
Etter hvert som trykket og temperaturen øker enda mer, omdannes leirskiferen til fyllitt. Fyllitt skiller seg fra leirskifer med en «skinnende» overflate. Glansen skyldes at mineralene i leirskiferen er omdannet. Fyllitt består for det meste av glimmermineralene muskovitt og kloritt.
Ved enda høyere trykk og temperaturer omdannes fyllitt til glimmerskifer.
Glimmerskifer er vanlig i fjellkjedebergartene, og flere steder har den blitt tatt i bruk som kvernstein. Årsaken er at glimmerskiferen inneholder det harde mineralet granat.
Til slutt blir trykket og temperaturen så høy at glimmerskifer blir omdannet til gneis. Mineralene i glimmerskiferen rekrystalliserer til kvarts og feltspat, men små mengder muskovitt, biotitt og hornblende er også vanlig, og den karakteristiske båndingen oppstår.
Hvordan båndene i gneissen har blitt dannet kan ha ulike forklaringer.
- vanlig årsak er at den opprinnelige bergarten har blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur samtidig som den nederste delen strekkes i en retning og den øverste i motsatt retning. De opprinnelige bergartene strekkes dermed ut i lag samtidig som metamorfosen foregår
- andre igjen dannes ved at den opprinnelige bergarten i utgangspunktet var lagdelt, med lag av veselsvis sandstein og mørkere skifer eller kull
- eller at den opprinnelige bergarten utsettes for høyt trykk og temperaturer slik at de lyse feltspatlagene kokes ut i lag og amfibolittene skilles ut i egne lag
Båndgneis består vanligvis av bånd av lyse og mørke lag. De lyse er oftest feltspat og kvarts, mens de mørke er av mafiske bergarter som basalt og gabbro. (mafisk=Magnesium + ferro dvs jern)
Et av mineralene som gneis kan inneholde er granat. Granater er ikke et enkelt mineral, men beskriver en gruppe av nær beslektede mineraler. Alle granater har de samme fysiske egenskapene og krystallform men varierer med den kjemiske sammensetningen. Den kjemiske sammensetningen gir ulike farger på granatene. I dette området er det mye av norges mest vanlige granat, almandine. De varierer mye i størrelse. Du vil på WP2 se noen fine eksemplarer av arten.
For å få logget denne earthcachen så må du svare på følgende spørsmål:
- På startpunktet ser du et felt med båndgneis. Med få ord beskriv strukturen på denne gneisen.
- Hva er tykkelsen på de ulike lagene?
- Hvilke lag tror du er er mest utsatt for erosjon?
- WP2 – her ser du to større granater. Hvor store er de to i vertikal retning?
- Ta et bilde av deg selv/din GPS/en lapp med ditt nick ved WP1 uten å røpe svaret på oppgaven
Du kan logge når du har sendt inn svarene på oppgavene.
Kilder:
GEO365.no
Wikipedia og internett generelt
Informasjonssenteret for Gea Norvegica UNESCO Global Geopark, Porsgrunn
Egne bilder og notater