Kjeragbolten, 1084 meter over Lysefjorden.

Læremomentet i denne earthcachen er å bli bedre kjent med hva en flyttblokk er, og hva ferd og historie den har hatt.

Lokalt:

Geologien i området og langs vestkysten av Norge er typisk granittisk og stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Dette skjedde for 450-400 millioner år siden ved at kontinentplaten som bestod av Amerika / Grønland kolliderte med den europeiske platen. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble utsatt for høye trykk temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet.

Bergarten i området er noe variert men består av en relativ lys granitt som er med sine kjente tre minrealer. Går en mer i deltalj vil en i området og områdene rundt finne porfyrisk granitt til granodiorittisk type av rødlig grå farge, med svakt til moderat foliert type. Likeså består området ved lysefjorden av Leukogranitt, typisk hvitgrå med diffuse pegmatittiske partier, biotittførende, massiv til svakt foliert, stedvis rik på orienterte fisk av amfibolitt, biotittgneis og granat-biotittgneis.

Oppsummert: Bergarter dannet og/eller omdannet under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen. Hovedsakelig magmatiske og omdannede magmatiske bergarter av mesoproterozoisk alder (ca. 1500-1000 millioner år). Dypbergarter av sen sten alder i Sirdalsbeltet (ca. 1060-1020 millioner år).

Går du til oppgitt punkt vil du stå foran en massiv flyttblokk, representert som en fastkilt flyttblokk som ikke er for vanlig å skue.

Hører denne blokken til her, eller er den en passasjer fra istiden? For å besvare dette må steinen studeres!

En blir her og der påminnet istiden som har vært over det norske landskapet ved å finne store steinblokker liggende malplassert rundt i naturen, disse defineres som flyttblokker og har blitt fraktet, flyttet på og hatt sin ferd med isen. Den siste istiden sluttet forholdsvis brått for ca 10.000-12 000 år siden, en brå klimaendring gjorde at isen smeltet raskt etter dette. Og spesielt på denne delen av vestkysten vil en se mye stein dropp fra da isen stoppet opp i et resultat av endemorenelandskap. Kall det steinhav om du vil.

Breen som smeltet inneholdt store mengder med masser, der i blant flere flyttblokker som den vi har her på gz. Det er denne løsemassen som har vært i breen som danner et moreneområde.

Opp gjennom jordas historie har istider kommet i perioder, som har vart i flere millioner år. I løpet av de siste 800 millioner år har det vært 6 stk istidsperioder. Den siste istidsperioden begynte for ca 2-3 millioner år siden innledet i kvartærperioden. Hver istidsperiode består av flere istider, atskilt av mellomistider. Denne mellomistiden vi lever i er den lengste som har vært i jordens historie. Den siste istiden begynte for ca 100 000 år siden, og den sluttet for ca 10 000-12 000 år siden.

Så hva er en isbre?

En isbre består av masser av snø og is som er i bevegelse. Isbreer dannes når det gjennom lengre tid faller mer snø om vinteren enn det som smelter bort om sommeren. Dersom dette gjentas over flere år vil den hardpakkede snøen etter hvert bli så trykt sammen at den omdannes til is. Forstetter ismassen å vokse blir de underste lagene plastiske på grunn av tyngden som er over. Plastisk beskrives og forklares med at ismassen blir myk og kan bevege seg. Blir nesten som leire, bevegelig. Har man hellende terreng kan hele ismassen begynne å sige nedover pga tyngdekraften. Da vil isen bevege seg nedover fjellsiden. Isbreen har både en indre bevegelse samtidig som den sklir på underlaget. Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren bestemmer hvor mye en bre vil vokse eller minke i størrelse.

Når klimaet ble varmere mistet isbreene mye av massen og kraften sin, og kunne dermed ikke lenger dytte og dra de store massene av sand, grus og stein lenger. Morener og flyttblokker ble da liggende igjen i terrenget.

Flyttblokk, typisk omtalt som kampestein?

Flyttblokkene ble i sine eldre dager bare sett på som kampesteiner, mange har hatt en funksjon som avgrensning av eiendom, grensestein mellom gårdsbruk og jordbruksområder. I åpne lende brukte gjerne og husdyr disse som ly og tak for vær og vind. Mindre påaktet er flyttblokkenes fascinerende geologiske historie. Kampesteinene er nemlig resultater av isbreenes voldsomme arbeid for inntil 12 000 år siden. Steinene ble eller var fanget av isbreen, enten ved at de falt ned på den eller ble brutt løs fra grunnfjellet. Deretter fulgte de med isen nedover, enten fastfrosset innvendig eller skurende under. Massene og steinene besto gjerne av harde bergarter som ble revet løs fra berggrunnen og fraktet med isen over enorme avstander. Noen fra fjellene i Ryfylke, andre helt fra Oslofjorden og endog fra sørlige deler av Sverige. Da isen trakk seg tilbake ble de langtransporterte steinene liggende igjen som naturens egne skulpturer i landskapet rundt sørlandskysten.

Ved å studere flyttblokken kan en lese på dens form hvor den typisk har vært plassert henne på sin ferd i isbreen. Dette da avrundede kanter tyder på at blokken har ligget nederst i isbreen og blitt slipt mot underlaget, mens en mer kantet flyttblokk tyder på at steinen har vært frosset inn høyere opp i ismassen. Ser man på steinens sammensetning kan man ofte finne ut dens tilhørighet, og fortelle i hvilken retning den har blitt fraktet i isbreen. Setter man dette opp imot retninger på daler, fjorder og områder kan man gi en indikasjon på hvilken vei isen har beveget seg.

Vestsiden av norge:

Her følger dalene og fjordene sprekkdannelser i berggrunnen. Retningen er gjerne enten parallell med kystlinjen (nord–sør sør for Stad og nordøst–sørvest nord for Stad) eller vinkelrett på denne retningen. Dette er særlig fremtredende i gneisstrøket fra og med Nordhordland til og med Nord-Trøndelag. Fjordenes retning er sterkt påvirket av strøkretningen og berggrunnens hardhet, jevnfør for eksempel Boknafjordens åpne, ytre del og dens rettlinjede armer mot nord og øst.

Dalene i vest har i meget større grad enn dalene i øst vært utsatt for elveerosjon før istidene, og dermed ble forholdene lagt til rette for en meget sterkere iserosjon, slik at fjellvidda er mer eller mindre forsvunnet. Bare restene står igjen som toppnivået av spisse tinder eller bratte, smale fjell. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av de bre-eroderte, U-formede dalene. De har sine største dyp langt innenfor munningen, der de i mange tilfeller har en undersjøisk bergterskel. En rekke hengende daler munner ut høyt over fjordsiden.

Vestlandet har betydelige vannkraftressurser som følge av topografi og nedbørsforhold. De brede, nedre delene av dalene har mange steder vært helt oppfylt av elveavsetninger. Etter som isen smeltet, vannføringen i elvene ble mindre og landet hevet seg igjen, har elvene gravd nye, smalere leier i de postglasiale avsetningene og dannet terrasser i disse. Terrassene er grunnlag for jordbruk og bosetning. Av spesiell betydning for jordbruk og bosetning er istidsavsetningene på Jæren. De danner en cirka 60 kilometer lang og 10–15 kilometer bred slette.

1. Steinblokk innfryst og fastlåst i innlandsisen.

2. Et stykke av innlandsisen løsner og steinblokken transporteres med isens bevegelse.

3. Isbergsstykket smelter og gir etter.

4. Og steinblokken løsner og plasseres.

De fleste flyttblokkene på vestsiden av norge er av den lokale bergarten nevnt over, eller kommer fra lokale strøk. Når en tar teksten i betraktning og skiller fra hverandre kan en se hva en står ovenfor ved gz av type steinblokk. Steinen her er kortreist?, med andre ord innlandsisen fra Vestland og innover hardangervidden har mest sannsynligvis fraktet denne flyttblokken?, og tatt med seg en lokalstein fra det nærliggende området? og fraktet den relativt kort?

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på mail/message senter eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.

A. Hva bergart består flyttblokken av? Og vil det si at den er kortreist eller langreist, begrunn ditt svar?

B. Ved å studere flyttblokken, kan du si noe om hvor denne flyttsteinen har vært plassert under isbreens ferd?

C. Størrelsen på steinen her er massiv, oppgi dens størrelse i kubikk meter (m3).

D. Hva retning vil du si at vannet/ismeltingen fra isbreen under istiden har rørt seg i?(Feks: Nord-Sør/Sør-Øst ....)

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!