LÅTEFOSSEN
Låtefossen er hovudattraksjonen i Oddadalen, også kjend som "Fossanes Dal". Tvillingfossen Låtefoss var eit ynda reisemål alt på 1800-talet. Fossen, med fallhøgde på 165 m, er lett tilgjengeleg ved Rv 13. Vatnet dusjer vegen og naturen rundt, før det renn vidare under den gamle steinkvelvbrua. Vassdraget den renn frå og ut i, er Opovassdraget. Opo, Storelvi, eller øvre Opo, renn gjennom Oddadalen, og kalla "Fossenes dal". I den ca. 10 km lange dalen finn ein heile sju fossefall.
Grunnfjell
Grunnfjell, helt eller delvis omvandlede bergartkomplekser som danner et underlag for yngre avsetninger i et område. I norsk sammenheng har begrepet tradisjonelt vært ensbetydende med bergarter dannet i prekambrium. Tidligere ble det antatt at en del av grunnfjellet var Jordens opprinnelige størkningsskorpe, men nå går man ut fra at de eldste kjente grunnfjellbergartene er dannet ved Jordens overflate, og senere omdannet ved stort trykk og høy temperatur i de dypere delene av jordskorpen. Andre bergartstyper, som f.eks. dypbergartene, er dannet ved størkning av smeltemasser som senere trengte inn i disse bergartene dypt under overflaten.
De vanligste grunnfjellsbergartene er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Grunnfjell er meget utbredt i Norge.
Prekambrium, langt tidsrom som strekker seg fra tidspunktet for Jordens dannelse for omkring 4600 millioner år siden til begynnelsen av kambrium for 542 mill. år siden.
Lokalt:
Den lokale geologien ved låtefossen består av tre gitte skiller som så og si går i hverandre ved lokasjonen. I nordlige del hvor forekomstene glir svakt ned mot sør har vi kvartsskifer, glimmerrik og fylitt. Lokalt med kvartsittsoner, som hører til holmasjøformasjonen. Midre del som strekker seg inn fra østsiden mot låtefossen ligger i selveste låtefossen som består av øyegranodioritt, foliert, med partier av heterogen granodiorittisk gneis. Disse er det flotte eksempler av på lokasjonen for alle å se. Lagdelene som strekker seg nedenfor låtefossen består av metagabbro.
En foss er et vannfall som dannes der hvor elveløpet går over en mer eller mindre bratt avsats. Vannet kan enten falle fritt eller løpe langs fjellsiden. Fordeles fallhøyden over en lengre strekning kalles det gjerne fossestryk eller stryk, men det er ikke noe skarpt skille mellom disse begrepene.
Fosser kan dannes over et hardt lag hvor det er løsere bergarter under.
I Norge dannes de fleste fosser der breenes erosjon i istiden har skapt bratte trinn i dalen, for eksempel på Rjukan. De høyeste fossene i Norge finnes på Vestlandet, mens de øst- og nordnorske fossene gjerne har størst vannføring.
Det er vanskelig å gi fallhøyder på fosser, fordi begrepet foss ikke er entydig definert. Dermed er ikke fossens øvre og nedre punkt gitt, dersom det ikke dreier seg om en foss med fritt fall. Det benyttes ulike målemetoder; derfor finner man ofte varierende oppgaver over fallhøyden til én og samme foss.
Myk og hard bergerosjon
Vanligvis faller fossen som strømmer fra mykt berg til hardt berg. Dette fører til erosjon både langs bakken og der fossen treffer. I begge tilfeller eroderer den myke steinen, og etterlater en hard overflate der vannet beveger seg. Slik som dette:
Når elven renner over motstandsdyktig berggrunn , skjer erosjonen sakte og domineres av påvirkninger av vannbåret sediment på fjellet, mens nedstrøms erosjonen skjer raskere. Når vassdraget øker hastigheten ved kanten av fossen, kan det plukke ut materiale fra elveleiet, hvis sjiktet er brukket eller på annen måte eroderbart. Hydrauliske jetfly og hydrauliske hopp ved tåen til et fall kan generere store krefter for å erodere sjiktet, spesielt når krefter forsterkes av vannbåren sediment. Hesteskoformede fall fokuserer erosjonen til et sentralt punkt, og forbedrer også elvebunnsendring under et fossefall. En prosess kjent som "jettegryter" innebærer lokal erosjon av et potensielt dypt hull i berggrunnen på grunn av turbulente boblebad som snurrer steiner rundt på sengen, og borer det ut. Sand og steiner ført av vassdraget øker derfor erosjonskapasiteten. Dette fører til at fossen skiller seg dypere ned i sengen og senker seg oppstrøms. Over tid vil fossen synke tilbake for å danne en juving eller kløft nedstrøms når den senker seg oppstrøms, og den vil skille seg dypere ned i kammen over den. Retrettigheten for et fossefall kan være så høy som en og en halv meter per år.
Ofte vil bergstratumet rett under den mer motstandsdyktige hylla være av en mykere type, noe som betyr at underskjæring på grunn av splashback vil forekomme her for å danne en grunne, grottelignende formasjon kjent som en fjellskjerm under og bak fossen. Etter hvert vil den outcropping , mer motstandsdyktige cap bergartet kollapse under press for å legge steinblokker til fossen. Disse steinblokkene blir deretter brutt ned i mindre steinblokker ved utmattelse når de kolliderer med hverandre, og de eroderer også basen av fossen ved slitasje , og skaper et dypt stupebasseng i juvet nedstrøms.
Strømmer kan bli bredere og grunnere rett over fossefall på grunn av å renne over fjellhyllen, og det er vanligvis et dypt område rett under fossen på grunn av den kinetiske energien til vannet treffer bunnen. Imidlertid rapporterte en studie av fossefallssystematikk at fossefall kan være bredere eller smalere over eller under et fall, så nesten alt er mulig gitt riktig geologisk og hydrologisk setting. Fosser dannes normalt i et steinete område på grunn av erosjon. Etter en lang periode med å være fullstendig dannet, vil vannet som faller ut av kanten trekke seg tilbake, og forårsake en horisontal grop parallelt med fossen. Etter hvert, når graven vokser dypere, kollapser fossen for å erstattes av en bratt skrånende elveleie. I tillegg til gradvise prosesser som erosjon, kan jordbevegelse forårsaket av jordskjelv eller skred eller vulkan føre til forskjell i landhøyder som forstyrrer den naturlige løpet av en vannføring og føre til fosser.
Noen ganger renner en elv over et stort trinn i steinene som kan ha blitt dannet av en feillinje . Fosser kan forekomme langs kanten av et isbre , der en bekk eller elv som renner ned i en isbre fortsetter å strømme inn i en dal etter at isbreen har falt seg tilbake eller smeltet. De store fossefallene i Yosemite Valley er eksempler på dette fenomenet, som omtales som en hengende dal . En annen grunn til at det kan dannes hengende daler er der to elver blir med og den ene flyter raskere enn den andre.
Kort fortalt:
Vann erosjon
Når vann strømmer over en overflate, kan det fjerne jord, stein eller oppløst materiale fra et sted og transportere det nedstrøms. Hvis en elvs skråning øker, øker også hastigheten på vannet. Om elvens hastighet øker, øker sedimentbelastningen og kraften til å ødelegge.
Flytende vann eroderer landformasjoner på tre hovedmåter:
Den første er ved oppløsning av bergarter som kalkstein eller stein med kalsittavsetninger.
Den andre måten er der vann eroderer landformasjoner ved å skure eller løsne partikler fra formasjoner og deponere dem andre steder. Jo raskere vannet beveger seg, jo større er effekten.
Den tredje måten hvor vann eroderer landformasjoner, er ved slitasje. Dette er når partiklene fra andre strukturer i vannet blir et våpen. Vannet er nå som sandpapir som gnis mot formasjonen. Igjen, jo raskere vannet beveger seg, jo større blir effekten.
Fossefalltyper:
- 1 Hyllefoss : Vann synker ned vertikalt over en vertikal klippe, og opprettholder delvis kontakt med berggrunnen. (f.eks. Niagara Falls )
- Blokk / ark : Vann stiger ned fra en relativt bred bekk eller elv.
- Klassisk : Ledge fossefall der fallhøyden er nesten lik strømbredden, og danner en vertikal firkantet form.
- Gardin : Ledge fossefall som går ned over en høyde større enn bredden på den fallende vannstrømmen.
- 2 Stup : Raskt vann beveger seg loddrett og mister fullstendig kontakt med berggrunnen. Kontakten går vanligvis tapt på grunn av vannets vannkraft før det faller. Det starter alltid fra en smal bekk. (f.eks. Angel Falls )
- Punchbowl : Vann synker ned i en innsnevret form og sprer seg deretter ut i et bredere basseng. (f.eks. Punch Bowl Falls )
- 3 Hestehale : Synkende vann opprettholder kontakt med berggrunnen mesteparten av tiden. (f.eks. Jog Falls )
- Skyv : Vann glir ned og holder kontinuerlig kontakt.
- Bånd : Vann synker over en lang smal stripe.
- Chute : En stor mengde vann presset gjennom en smal, vertikal passasje.
- Vifte : Vann sprer seg horisontalt når det synker ned mens det forblir i kontakt med berggrunnen .
- 4 Cascade : Vannet stiger ned en serie med steintrapper.
- 5 Flertrinn / trappetrinn : En serie fosser etter hverandre av omtrent samme størrelse hver med sitt sunkne stupebasseng. (f.eks. Ebor Falls )
- 6 Katarakt : En stor, kraftig foss. (f.eks Victoria Falls )
- 7 Segmentert : Tydelig separate vannstrømmer dannes når den synker.
- 8 Frosset : Enhver foss som har et element av is eller snø.
- 9 Moulin : En moulin er et fossefall i en isbre.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Spørsmål
1.) Svar på spørsmålene ved å besøke koordinatene.
A.) På lokasjonen deler fossen seg i to strømmer. Forklar hva type fossefall hver av dem har her ved lokasjonen, velg rett for begge utav de 9stk som står oppførte fra teksten!
B.) Studer steinene og fjellet der hvor vannet fosser/renner. Bærer steinene og berggrunnen preg av vannføring og erosjon? Ut fra dine observasjoner, vil du påstå at en har med en myk eller hard berggrunn å gjøre? Og hva berggrunn snakker vi om? Beskriv med dine ord hva du observerer.
C.) WP: Som nevnt i teksten består området av forskjellige typer steinsorter som øyegranodioritt, metagabbro og granodioritt. Men på oppgitt WP så har vi så å si en og samme steintype som skille seg ut med dens form og overflate. Noe som synlig viser at den over tid har latt seg slipe av vannføringen som den har blitt utsatt for. Hva steintype er lik som WP lokasjonen?
D.) VALGFRITT: Hva tror du er fallhøyden på vannet fra topp til bunn? Total fallhøyde og høyeste loddrette fall?
2.) Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene.
