RØD VEGG
Læringsformålet med denne earthcachen er å gjøre logger kjent med mineralet feltspat som utgjør så mye som opp til 60% av jordskorpen.
Ved å besøke denne lokasjonen vil du bli vist en flott vegg med forekomsten feldspar i den granittiske massen lokalisert på Lindesnes Fyr. Og som logger skal du få studere mineralet på nært hold. Det rød rosa i veggen er det du skal studere, med dens flotte synlige krystaller. Fargen er markant og lett å legge merke til. Du vil gjerne oppdage noe fargespill i steinen utfra mineralene sort biotitt og krystallhvit kvarts som også er å finne i bergveggen knyttet opp i mixen med feltspaten. Men for dette feltet er det feltspaten som utmerker seg med sin flotte ansamling. Du blir altså kjent med et av verdens mest vanlige mineral, feltspat og hvordan gruppering den inngår i de vanligste bergartene i regionen. På lokasjonen består bergarten av granitt, og trekk av granodioritt, en forholdsvis hard bergart. Gjør deg kjent med teksten for å videre kjenne igjen det du ser på lokasjonen.
Områdebeskrivelse:
Massene her stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Hendelsen tok plass ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter.
Bergartene her på sørlandet er dannet fra steinsmelte (magma) ved at steinmassene på stort dyp har begynt å smelte. Smeltene bygget seg smått opp i større masser, som beveget seg oppover som intrusjoner i berggrunnen høyere oppe. I nordvest skjedde størkningen av smeltene under høyere trykk og temperatur (granulittfacies) enn i sørvest (høyere deler av amfibolittfacies). Farsunditt er et kompleks av flere forskjellige intrusivkropper med ulik farge og alder. De største er Farsund-charnockitten i vest, Lyngdal hornblendegranitt i vest og Kleivan-granitten i nord.
De granittiske bergartene på sørlandet skiller seg fra hverandre ved at de ser forskjellig ut og har ulikt mineralinnhold. I vest er de gjerne mørke brune eller grønnlige, i øst er de lyse og rødlige. De fleste varietetene er grovkornet. For eksempel de fleste granittiske bergartene innen Farsundittserien har omkring 20 prosent kvarts og litt mer plagioklas enn kalifeltspat. Resten er mørke mineraler som hornblende, biotitt, augitt eller hypersten. Sammensetningen veksler imidlertid fra sted til sted, slik at bergartene hører hjemme i flere bergartsfamiler (særlig monzogranitt-, og kvartsmonzonitt-familiene). De mørke bergartene i vest har de mørke mineralene augitt eller hypersten og kalles nå gjerne "charnockitter".
Feltspat er en viktig bestanddel i dypbergartene granitt og gneis som er en vanlig forekomst i Agder.
Feltspat (betyr felt og spat er stein uten malm) er den viktigste bergartsdannede gruppen av mineraler og som nevnt over utgjør den hele 60% av jordskorpen. Det er med andre ord den klart vanligste mineralgruppen på jorden. Feltspat krystalliseres (lages/oppstår) fra magma i dyp- og dagbergarter. Størrelsen på krystallene forteller oss hvor og hvor langt ned i jordskorpen de er blitt laget og dannet. Man kan si at dess større krystaller, jo lengre tid har de hatt på å dannes, det vil si at jo dypere ned i jordskorpen er de fra. Feltspat er et vitalt element i magmatiske bergarter hvor andelen og typen av feltspat brukes til klassifisering av bergarten.
Generell kjemisk formel for hele feltspatgruppen er (K, Na, Ca)(Al, Si)1-3O8. Grunnstoffene innen parentesen kan erstatte hverandre. Men ikke alle forhold er like vanlige, eller mulige. Det er tre viktige feltspatmineraler, og til sammen utgjør de to undergrupper:
Undergruppe 1: Ortoklas
Undergruppe 2:Albitt
Undergruppe 3:Anortitt
Undergruppene Ortoklas og Albitt utgjør: Alkalifeltspat
Undergruppene Albitt og Anortitt utgjør: Plagioklas
Blandings krystallgruppene mellom de to endeleddene albitt (natronfeltspat), NaAlSi3O8) og anortitt (kalkfeltspat, CaAl2Si2O8) utgjør Plagioklaser som oftest kan skilles fra alkalifeltspat ved karakteristiske tvillingstriping på spalteflatene. Typisk for plagioklas gruppen er at den har en karakteristiske ”fargeløse” farge.
A phase diagram of the three end-members of feldspars.
Feltspat er en gruppe mineraler som tilhører nettverkssilikater, et sterkt tredimensionalt nettverk av silikater (SiO4- ). Sammensetningen av feltspat kan representeres ved et trekantdiagram, se fig. med ulike sammensetninger av Kalifeltspat også kalt K-spar og Orthoclase (KAlSi3O8), Albitt (NaAlSiO8) and Anortitt (CaAl2Si2O8). Blending mellom Kalifeltspat og Albitt kalles Alkalifeltspat mens blandingen mellom Albitt og Anortitt kalles Plagioklas.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
A. Basert på figuren over og beskrivelsen av Plagioklas (mix av Albitt og Anortoitt) og Alkalifeltspat (mix av Kalifeltspat dvs Orthoclase og Albitt). Hvor i figuren (høyre, venstre eller i midten langs x-aksen) vil du plassere den granittiske steinen du observerer ved GZ. Begrunn svaret.
B. I feldspar mineralet i veggen vil du finne noe småårer, omfang og felt av et annet mineral? Hva er gjennomsnittlig tykkelse på disse, og hvordan skiller dette seg ut fra feldspar mineralet?
C. Ta en god titt på feltspat krystallene ved gz. Hva størrelse har krystallene i mm? Som forklart i teksten over, hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet? Med andre ord: sammenhengen mellom dypet og den tiden bergarten bruker på å kjøle seg ned etter at den er smeltet og krystallstørrelsen?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!
