Like nord for sentrum av Røros, ved ca 10 minutters gange vil du finne et ørkenpreget område som dekker under 1 kvadratkilometer i størrelse som forteller mer enn en hel norgeshistorie. Du vil på lokasjonene være vitne til fenomener som flygesand, kvitsand, esker, avsetninger og dødisgroper som stammer tilbake til da isbreen dekket store deler av Norge, for ca 10.000 år siden. Disse type lokasjoner finner vi ikke alle plasser i Norge, og Røros er et særegent eksempel på dette. Kvitsanden og områdets kvartærgeologi forteller med sine karakteristiske istidsspor og landskapsformer hva isen og isbreens bevegelse kan gjøre med landskap og natur. Ved å forme, male, knuse, og legge fra seg masser i ulike former som rullesteinsåsens endemorene som ble dannet under et av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas. Du vil som logger kunne observere at det er mye trær i området, disse ble plantet for å unngå «sandflukt» tilbake i tid. Hele 100.000 furuer, 1000 hollandske båndpil som binder sanden sammen ble plantet for å bevare området og sanden best mulig.
Flygesand sand som blir, eller har vært, transportert med vind. Er oftest godt sortert, og de enkelte korn er tilnærmet kuleformet med matt (sandblåst) overflate. Sanden avleires i dyner, som ofte flytter seg i den fremherskende vindretning. Flygesand forekommer i ørkener og områder uten plantevekst og på sandstrender. For å hindre skader på dyrket mark og bebyggelse, forsøker man å binde sanden ved å plante gress (marehalm) og trær. I Norge finnes flygesand noen steder inne i landet (Røros og Finnmark), og på kysten ved Lista, Jæren og ytre Møre og Romsdal.
Kvitsanden
Kvitsanden ligger i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Dette er det største flygesandområdet i innlandet i Norge. Dette er ingen ørken - hvis et område skal kunne kalles en ørken, må det være mindre enn 250 mm nedbør i året. På Kvitsanden regner det dobbelt så mye.
Flygesand finnes mange steder i verden. Sandkornene i flygesand er ned mot grensen av hva som er mulig for naturen å lage.
Sand oppstår ved at steiner gnisser mot hverandre på grunn av temperatur- eller vannbevegelser. Sandkorn kan gnage hverandre til stadig mindre størrelse til prosessen stopper opp fordi kornene er for lette til å kunne påvirke hverandre. Hvis de blir liggende der vinden kan berøre dem, vil de fly langt. Kornene er lette nok til at de følger med oppgående luftstrømmer.
Bare ved å gå gjennom et område med flygesand vil det dannes en støvsky. På vindstille dager står dette "sporet" i opptil en halvtime etterpå.
Kvitsanden på Røros ble til da en isbre smeltet for ti tusen år siden. Under den store isbreen rant det etter hvert en stor elv som hele tiden fraktet sand og stein nedover mot åpningen av isbreen. Når isen forsvant helt lå det hauger med sand og grus tilbake. Dette kalles smeltevannsavleiring. Senere har vinden arbeidet med sanden og man har fått det man kaller et flygesandsfelt. I Norge og Norden finnes flere slike flygesandsfelt med sanddyner slik som på Jæren utenfor Stavanger og Skagen i Danmark.
Kvitsanden er under 1 kvadratkilometer i størrelse - noe som tilsvarer omtrent ti fotballbaner. Så i sammenligning med de store ørkenene i verden er den veldig liten. Kvitsanden er heller ikke en ordentlig ørken, men likevel er det små "ørkenfenomener" som oppstår i et flygesandfelt. Det vil si at sanden aldri er helt i ro, men blir flyttet rundt på av vinden hele tiden.
Kvitsanden er dannet av smeltevann som drenerte fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden gjennom Hådalen til Røros. Den siste delen av dette eskersystemet er den 35 meter høye Evensenegga som munner ut i Kvitsanden. På hver side av eskeren inn mot Kvitsanden ligger to vannfylte dødisgroper. Ved Doktortjønna, den ene av disse, har Femundsmarka nasjonalparksenter, som er en del av Rørosmuseet, sitt tilholdssted. I formidlingen av både geologisk- og annen informasjon kan eskersystemet betraktes som forbindelseslinjen mellom nasjonalparksenteret på Røros og nasjonalparken i Femundsmarka. I regi nasjonalparksenteret er det laget en natursti i Kvitsanden og utarbeidet et hefte «Istid – vårt landskap formes» som begge gjennom tekst, bilder og figurer viser og forklarer hvordan landskapet er dannet.
Både eskersystemene gjennom Hådalen og Kvitsanden var allerede i 1985 foreslått vernet som kvartærgeologiske forekomster av fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I dag er de mest sentrale delene av Kvitsanden vernet som landskapsvernområde.
I gamle dager ble Kvitsanden brukt til å grave ned bein fra slakteriene, og til å begrave dyr som var uegnet til menneskeføde. Senere ble en del av Kvitsanden brukt til kommunal avfallsplass. I dag er det anlagt golf- og motocrossbane der. Mange mennesker mister fortsatt fruktbar jord og bostedet sitt på grunn av tørke og kraftige sandstormer rundt de store ørknene i verden, men forskning har også vist eksempler på at ørkner trekker seg tilbake noen steder. For å unngå "sandflukt" på Kvitsanden, ble det plantet 100.000 furuer og 1.000 hollandsk båndpil som binder sanden sammen. Det ble også sådd marehalm, sandhavre og bjørk. Nå kan det se ut som om det er fare for at Kvitsanden på Røros gror igjen.
Esker
En esker er en langstrakt rygg av sortert materiale sand, grus og lignende) som bukter seg gjennom landskapet. Eskere er dannet under en isbre, av sedimenter som fraktes i smeltevannet fra breen – med andre ord er den en både en subglasial og en glasifluvial avsetning.
Avhengig av avsetningsforhold da eskeren ble dannet, kan eskere bli opptil 10–20 meter høye og flere kilometer lange. Eskere er landformer i løsmasser og vil derfor normalt ikke bevares dersom isbreen gjør et fremrykk. De fleste eskerne i landskapet i dag ble derfor dannet under de siste restene av innlandsisen som dekket Norge og Fennoskandia under den siste istiden. Vi finner som regel eskere i en dalbunn i innlandet eller på flate områder. Hvor mye smeltevann som er tilgjengelig avgjør hvor store korn eller partikler breelven kan frakte, dette kalles elvens kompetanse. I tillegg vil mengden tilgjengelige sedimenter under isbreen avgjøre hvor det kan dannes eskere. Eskere kan ha komplekse indre strukturer med lag som krysser hverandre, og bestå av materialer av varierende kornstørrelse på grunn av breelvens varierende kompetanse.
Ettersom breelven avsetter sedimenter i smeltevannstunneler under breen, vil elvebunnen bygges opp og det rennende vannet smelter eller eroderer seg oppover i isen. I motsetning til vanlige elver kan breelver under isen «renne» i oppoverbakke. Dette er fordi vannet under isbreen er utsatt for svært høyt trykk fra isbreen over, og vannet vil alltid strømme mot lavere trykk. På denne måten kan breelver også avsette materiale i motbakke. Eskere blir bevart som landform etter hvert som breen blir mindre aktiv (dynamisk inaktiv), det vil si at den er nesten uten bevegelse (se dødis) og smelter vertikalt ned. Når tunnelveggene i breen smelter bort, forsvinner «støtten» som har holdt eskeren sammen. Resultatet er at eskeren kollapser, og store korn som er avsatt på toppen vil bli påvirket av tyngdekraften og falle ned. På hver side av eskeren inn mot Kvitsanden ligger to vannfylte dødisgroper.
Dødisgrop er en forsenkning i løsmateriale som ble dannet ved slutten av siste istid da innlandsisen smeltet ned, ved at isrester ble begravd og senere smeltet. En del av dødisgropene er tørre i bunnen, men det er vanligst å finne vann, tjern elle myrer i bunnen av dem. I Norge finnes dødisgroper mange steder. Et særlig vakkert eksempel er beltet med i alt 24 større og mindre innsjør (grytehullsjøer fra Haugseter i sør, forbi Gardermoen til til Bergermoen i nord. Ved Kvitsanden er det flere vannfylte dødisgroper. Den mest kjente er Doktortjønna som ligger en kort spasertur fra Røros sentrum. Doktortjønna er et paradis for familier og barn i alle aldre, med aktiviteter knyttet til natur og friluftsliv. Rørosmuseet har tilholdssted her og det er mye lærerikt å finne i hele området.
Kilder: Wikipedia, geo365.no og store norske leksikon
Send svarene på oppgavene til CO før du logger funn. Du trenger ikke å vente på svar fra CO.
Logger som ikke har sendt svar bli slettet uten forvarsel.
Oppgaver:
1: Gå til Sandtjønna og kikk over på Evensegga /(Evensegga)/wp/ikonet) for lokasjonen og observer. Over tid fra isbreeaktivitet har det dannet seg hva for noe på lokasjonen du når står ved? Beskriv dette fenomenet og hva du ser!
2: På steg 2 er du så og si på toppen av Kvitsanden. Snu deg rundt i 360 grader og beskriv hva du ser av geologoske fenomener. Legg også merke til om det er vegetasjon på toppen og hvordan sanden/steinen kornstørrelsen er før du beveger deg ned til steg 3.
3: På steg 3 er du nesten på bunnen av kvitsanden. Sammenlign kornstørrelsen på sanden/steinene fra steg 2. Er det noen forskjell? Om svaret er ja forsøk å forklar hvorfor det er slik.
4: På bakgrunn av dine observasjoner og kunnskap, tror du Kvitsanden vil være slik den fremstår nå om 20 år? Begrunn svaret ditt så godt du kan.
5: Gå eller kjør til steg 4, Doktortjønna, og ta et bilde av deg eller noe med nikket ditt på som bevis på at du har vært i området.
Lykke til.