Mesteparten av veien opp til Vellesetra er jevn og fin og bred og slak, da denne er lagt sammen med - og delevis over - vannrørene til kraftverket. Men her tar den veien av til venstre, for det er der rørene går, til inntaket i elva.
Herfra er det den opprinnelige seterveien som bestemte hvor og hvordan veien ble langt. Det er bare noen få hundre meter igjen, og veien er kjørbar. Men den er mye brattere. Det er godt å få opp farten på blodpumpa det siste stykket, men det er kanskje greit å bruke en cache som unnskyldning for en liten pust i bakken først?