Dryppstein
IKKE RØR DRYPPSTEINEN - DE ER VELDIG SKJØRE
Formålet med denne earthcachen er å lære bort litt om dryppstein.
I kalksteingrotter og marmorgrotter i Norge finnes det dryppstein, men i denne oppgaven skal det handle om dryppstein i menneskeskapt installasjon.
Grønsvik fort var et tysk kystfort. Fortet ble bygd av russiske krigsfanger i perioden 1942 til 1945, den var operativ allerede fra høsten 1942. Grønsvik fort var en del av Atlanterhavsvollen. I dag er det museum på stedet og det er mange bunkerser som er åpen for publikum. Det er virkelig spennende og ta en runde på området her. Det gjorde vi og det var da vi kom over disse flotte dryppsteinene. Det er et fantastisk fargespill i taket her og jeg vil virkelig anbefale geocachere og besøke dette stedet.
Stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. Er stalaktitten større en stalagmitten er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspatten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalagmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.
Stalaktitt stammer fra Gresk og er en betegelse for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser.
Stalakmitt er når dryppsteinen det vokser opp fra gulvet. Det kan være vanskelig å huske hva som er stalagtitt og hva som er stalagmitt. En huskeregel kan være å se på bokstavene T og M. Hvor T symboliserer en tapp som henger ned og M to tagger som stikker opp. Det er ganske vanlig å finne både stalagtitter og stalagmitter på samme sted. Men stalagmittene kan være vanskeligere å få øye på eller bli borte ved at mennesker eller andre forhold ødelegger området hvor stallagmitten skal vokse.
Koralloider eller popcorn kan også forekomme i betongkonstruksjoner. Det er korallaktige vekster som vokser ut av betongen. Dette kan oppstå ved vannsprut.
Hekletitt er en variasjon av stalaktitt, men når drypphastigheten er svært liten og sakte kan stalaktitten få en vridning eller en bue.
Kalthemitt er dryppstein som vokser på menneskeskapte konstruksjoner.
Prosessen som fører til at det dannes stalaktitter, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. På grunn av alle mikroorganismene som må puste, er det 30 ganger mer CO2 i bakken enn i luften, så det er altså snakk om store mengder. Karbondioksidet løser opp kalksteinen som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Dermed fører regnvannet frie ioner av kalk og bikarbonat stadig dypere ned i bakken til det til slutt når taket av dryppsteinshulen. Straks ionene får kontakt med luften i hulen, skilles de ut av vannet og gjenskaper kalksteinen som i sin tur blir byggemateriale for stalaktittene.
Kalksteinstalaktitt dannes ved avsetning av kalsium karbonatet og vann reagerer med luften rundt. Avsetningshastigheten er meget sakte ca 0.1 mm/år.
Når stalagtittene dannes under betong er vekstvilkårene mye "bedre" enn i kaltsteinsgrotter og en stalaktitt vokser opp mot 1 cm pr år. Denne typen stalaktitt dannes da det er kalsium oksyd I betong og sement. Denne kalsium oksyden reagerer med vann som trenger inn i betongen og danner en løsning av kalsiumhydroksyd.
CaO + H2O → Ca(OH)2
Når vannet med dette kalsiumhydroksydet har trengt gjennom konstruksjonen og kommer I kontakt med luft og en ny kjemisk reaksjon finner sted når kalsiumhydroksydet reagerer med karbondioksydet i luften. Og vi får det resulterende kalsiumkarbonatet som danner stalaktitten.
Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
Det vanligste er at en dryppstein er hvit, men ikke skjelden er de gulaktige dette kan komme av at det er jernholdig innhold. Andre farger kan også opptre hvis det er mineraler eller metaller i berggrunnen. Kalthemitter kan også grønne eller blåaktige, da kan det være kobberrør som avgir denne fargen.
Disse dryppsteinene er i en bunkers.
Du må ned her, men det er bare rett innenfor døra:
Logging:
For å kunne logge denne earthcachen må du ha vært på koordinatet og svart på spørsmålene.
1
Basert på dine egne observasjoner på stedet, hvilke grupper av dryppstein finner du her
2
Hvis det er stalagmitter her, hvilken form har de?
3
Basert på dine observasjoner, finnes det ulike farger på dryppsteinene? Og hva kan dette skyldes?
4
Det er frivillig å ta et bilde 
Du kan logge med en gang, hvis svarene er feil tar jeg kontakt.