Damsgård hovedgården anses for å være et av de norske hovedverkene innen perioden rokokko, og er kanskje det best bevarte trehuset fra 1700-tallet i Europa.
Navnet Damsgård tror man kommer fra navnet på en av eierne, Dam Tønneson. Han overtok gården rundt 1643 etter sin far Tønnes Klausson, som hadde fått skjøtet til gården av kong Fredrik II, etter sine bidrag til Den nordiske syvårskrigen. De eldste delene av den nåværende bygningen stammer sannsynligvis fra den tiden da stiftamtskriver Severin Seehusen (1664–1726) eide gården, og er trolig oppført før 1720. Det var på denne tiden at gården ble tatt i bruk som et lyststed, samtidig som den også fungerte som en vanlig gård. Gården var på denne tiden malt i sterke farger: rødt og grønt. Rominndelingen fra denne tiden er kjent da de nevnes i et takstdokument fra 1731, og samsvarer med de en finner i dag.
Damsgård hovedgårds to haver - østhaven, herrens have, og vesthaven, fruens have, er begge omgitt av en høy mur. Murens viktigste funksjon er ikke å holde uønskede gjester borte, men å gi le og bevare varmen til to fantastiske haver. Utenfor hovedgården, umiddelbart utenfor bakgården, ligger også utearealet Den engelske haven.
English
Damsgård hovedgård is noted for its distinct rococo style and is possibly the best preserved wooden building from 18th-century Europe.
The name is most likely derived from Dam Tønneson, who in 1654 inherited the farm from his father Tønnes Klausson, who in turn received it from Frederick II of Denmark due to his service during the Northern Seven Years' War. The oldest sections of the structure, however, are probably from around 1720, when Severin Seehusen (1664-1726) owned the estate. At the time, the buildings were painted bright red and green. An estimate for the main house from 1731 exists and indicates the general layout of the structure. By all accounts, the estate was a year-round farm and a recreational property.
The estate has two gardens inside its walls and one outside. The eastern garden, located inside the walls, is known as the "Master's garden", the western garden, also located inside the walls, is known as the "Mistress's garden", while the garden outside the walls is known as the "English garden".