Formålet med denne geocachen er og lære litt om gneis og båndgneisen.
Bergartene i Nordland ble dannet i to forskjellige tidsperioder. De eldste, som ble dannet i prekambrium, sier vi tilhører grunnfjellet. De yngste ble dannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I tillegg finnes det et lite område med "yngre" jura-kritt bergarter på Andøya.
Grunnfjellet
i Nordland ble dannet i den tidsperioden vi kaller prekambrium, for ca. 2800 til 1700 millioner år siden. Disse bergartene er dermed blant de eldste i Norge. Grunnfjellet og består av harde granitter og gneiser, men også partier med gabbro og andre mørke bergarter. Interessante mineraler i grunnfjellet kan være kvarts, feltspat og gull. Lofoten, Vesterålen, Hamarøy og deler av Tysfjord, Ballangen og Narvik er typiske områder med grunnfjell, med typiske høye, blankskurte og spisse fjell.
Geologisk kart over Lofoten og Vesterålen
Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av.
Gneiser inneholder i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas.
På grunn av at den har vært utsatt for trykk og varme har den fått endret sin struktur, den har blitt lagdelt og fått et bølget og flammet utseende. Lagdelingen og det bølgete utseendet kommer av at de opprinnelige bergartene i ulik grad er blitt blandet. Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet.
Gneis er en vanlig bergart flere steder i Norge. Det er mange kvaliteter og typer gneis. De har ulike navn, avhengig av innholdet (mengde) av opprinnelige bergarter. Vi snakker ofte om båndgneis.
Båndgneis.
Båndgneis er en type gneis med nokså regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Hvert enkelt av lagene er ikke tykkere enn en meter. Som gneiser for øvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Enkelte båndgneis er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er svært utklemte bergarter eller har hatt en mer sammensatt og ofte ukjent opprinnelse.
Båndgneis er meget vanlig i Norge, særlig i grunnfjellet og de overskjøvne grunnfjellsflakene i Den Kaledonske fjellkjede.
Gneisgranitt.
Granitt er en vanlig bergart i Norge, og mye av den norske gneisen er omdannet fra granitt. Gneisgranitt er en blandingsbergart, som har oppstått når omdanningen (metamorfosen) ikke er fullstendig, men i grenseland mellom en metamorf bergart og en magmatisk bergart. Slike blandingsbergarter har ofte et stripet utseende og kan være sterkt lagdelt.
Øyegneis.
Øyegneis er en metamorf bergart med store, vanligvis ovale, krystaller («øyne») eller korn av kalifeltspat i en båndet eller stripet mørk grunnmasse av biotitt-rik gneis. Granittisk gneis er dannet ved «pressing» og omdanning av granitter dypt nede i jordskorpa. Øyegneis er en variant av granittisk gneis.
Øyegneis er svært vanlig både i det norske grunnfjellet og i den Kaledonske fjellkjeden, gjerne som utklemte omdanningsprodukter av grovkornete eller porfyriske granitter.
Basert på teksten over og det du ser på GZ så finner du svarene på oppgavene under.
1. Når du kommer til GZ så finner du denne steinen her, studer den og sammenlign den med bildene og teksten over.
Hvilken type Gneis tror du dette er ? Og hvorfor mener du det ? Begrunn svaret.
2.
Hva inneholder Gneiser i hovedsak tror du ?
3.
Hvilken type bergart tror du gneis er ?
4.
Ca hvor lang tror du denne steinen er ?
5. VALGFRITT.
Ta et bilde av deg selv eller gps uten og avsløre steinen .
Så sender du svar til co og da er det bare og logge, skulle det være noe så kontakter jeg deg.
Logger uten svar blir slettet.