NB! Dryppstein er sårbare og skjøre, og de tåler svært lite. Vær forsiktig. Bruk kun øynene, og ikke fingrene til å ta på dryppstein.
Det finnes forskjellige typer dryppstein; stalaktitter (som vokser nedover fra tak), stalagmitter (som vokser oppover fra gulvet), heliktitter (markliknende, forvridde dryppstein som dominerer over tyngekraft og vokser i alle mulige retninger), koralloider (forgrenede og bobleformede utvekster som ble dannet på steder der det er vannsprut), anthoditer (bunter av nålformede krystaller) og krystalldammer (dannes i stalagmittplater som en rekke demninger om kan minne om rismarker i miniatyr og bak hver demning dannes det en dam som kan bli opptil flere desimeter i diameter).
Dryppstein finnes vanligvis i inaktive kalkgrotter uten elv, men kan også finnes i andre huletyper som brenningshuler, hellere, tektoniske grotter og lavagrotter. Norsk kalkgrotter er mindre preget av dryppstein enn i mange andre land som har kalkgrotter. I Norge ble dryppstein trolig dannet i de milde periodene mellom istidene. I nordnorske grotter har det vist at dryppsteinene har vokst i flere perioder; i perioden 300 000-800 000 år siden, ca 200 000 år siden, i perioden 90 000 - 130 000 år siden og de siste 9000 år etter siste istid.
Det trengs mineraler som består av karbonater (kalsitt, dolomitt) og evaproittmineraler (sulfater og halgoenider), og ulike oksider og silikater som også er kjent for å danne dryppstein. Dannelse er også avhengig av fuktighet og konstant temperatur. Veksthastigheten er større (ingen nedisning under istider) i sørligere strøk (særlig i tropene) mye større enn på de nordlige breddegradder. Verdens største dryppstein er over 30 meter høye og ligger i dryppsteinshulene i Nerja, Spania, og grottene der er alt i alt 5 kilometer langt.
Men iblant kommer man over dryppstein som finner sted på menneskapte objekter. Man finner slike dryppsteiner på eldre sementkonstrusjoner. Vanligvis er veksthastighet ca 0,1 mm i året i naturlige kalkholdninggrotter, men det vokser mye fortere ved menneskapte objekter. Det er på grunn av vanngjennomtregningen og kalkinnholdet i fjellet som påvirker veksthastighet. I sement inneholder det mye av kalsiumoksid og er lettere for vanngjennomtregningen, og når det kom i kontakt med luften og da oppstår det en reaksjon til å danne dryppstein. Under gunstige forhold kan det vokser ca 2 mm pr dag. Vanligvis er dryppstein hvite av farge, men hvis det finnes mineraler eller metaller i berggrunnen så kan det gi mange variasjoner av farger. Gul farge kan komme av jernholdige innhold.
Her ved GZ er det slike prosessen som har oppstått. Det er mer tilgjengelig å besøke og studere enn om man skal dra til grotter som kan være utfordrende å gå gjennom.
Du kan logge earthcache straks du har sendt svarene til CO. Logger som ikke har sendt svar eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten forvarsel. CO tar kontakt om det er spørsmål til svarene.
OPPGAVER
1. Basert på din observasjon hvilke typer av dryppstein finner du her?
2. Oppgi hvor mange det er, størrelse og farge?
3. Hvilke typer av dryppstein finner du IKKE her, og kan du forklare hvorfor?
4. Legg ved et bilde av deg selv, GPS-en din eller en del av deg uten å avsløre svarene og spoilerbilder (vil bli slettet uten forvarsel). Du trenger ikke å vise ansiktet ditt.