Denne Earth Cache har som mål å lære deg om hvilke spor vi kan finne etter siste istid. Fra der du står ser du et landskap som er formet av siste istids isnedsmelting. Dette landskapet har mye å fortelle deg, og nedenfor skal vi gi deg informasjon om hvordan det ble dannet.
HVA ER ISTID
Istid, eller glasialtid, er en periode i Jordens historie da temperaturen på Jorden var vesentlig lavere enn i dag, og da store deler av landområdene var dekket av tykk innlandsis og breer, mens verdenshavene hadde lavere vannstand.
Det har vært mange slike perioder, med varighet fra noen titusen år til flere millioner år, og de har ført til svært store endringer i dyre- og planteliv, topografi og landskap over store områder, også langt utover de arealene som ble nediset.
Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa var fra omtrent 115 000 til 12 000 år tilbake. Denne istiden er også kjent som Weichsel.
Ved høydepunktet av istiden var store deler av landet dekket av en opptil tre kilometer tykk innlandsis.
Istiden har satt sterkt preg på landskapet i Norge gjennom iserosjon.
SPOR ETTER NEDSMELTING
Isbreer har større evne til å erodere enn noen annen geologisk kraft. Iserosjonen setter sitt preg ved et dypt nedskåret landskap med U-formede daler og dype fjorder mellom forrevne fjellpartier med botner, kvasse egger og spisse tinder. Underlaget der isbreen har fart frem, vil ha merker etter skuring (skuringsstriper, rundsva), rikelig med flyttblokker eller tykke morenelag. Stein fra Skandinavia finnes spredt over Nord-Tyskland som flyttblokker og bestanddel av bunnmorene.
Endemorener gir sine tydelige vitnesbyrd om hvor langt isbreen har nådd, og ulike terrengformasjoner og opphopninger av løsmasser (israndavsetninger) kan vise til forskjellige stadier av tilbaketrekning av isen.
For påvisning av de eldre istidene i Jordens historie har forekomster av forsteinet morenemateriale (tillitt) og feltspatrike sandsteiner (sparagmitt, arkose) vært av avgjørende betydning, spesielt i de tilfelle hvor de ligger på isskurt underlag. Da vekten av de opptil tre tusen meter tykke isdekkene hadde presset landområdene ned, og havnivået hevet seg idet isdekket smeltet, ble det til at havet strømmet inn over lavlandet ved slutten av hver istid. Derfor er leiravsetninger, strandlinjer og sandterrasser opp til et bestemt nivå (marin grense) vanlige tegn på tidligere nedising.
I områder som ikke ble dekket av is kan utskylte sandmasser, vindblåst støv (løss) og spor etter store sjøer (pluviale sjøer) vitne om til tidligere istider. Siste istid her i landet omfattet flere mildere perioder (interstadialer), da breene trakk seg langt tilbake. Det er f.eks. gjort funn av dyrelevninger i en grotte i Nordland og en heller på Sunnmøre (Skjonghelleren) fra henholdsvis ca. 55 000 og 30 000 år før nåtid.
Størst utbredelse hadde isen for 21 000–17 000 år siden, da store deler av Skandinavia var dekket av en opptil 3000 meter tykk innlandsis. Ved avsmeltningen trakk isen seg først tilbake fra kyststrøkene og fjellene. Når avsmeltningen stoppet opp eller klimaet midlertidig forverret seg, ble det dannet morener eller store sandmasser som israndavleiringer
BRANNSLETTA LANDSKAPSVERNOMRÅDE
ET KVARTÆRGEOLOGISK DOKUMENT SOM VISER SPOR ETTER ISENS TILBAKETREKNINGER
Området ble opprettet 4. november 1983 og er på 19,2 km². Landskapsvernområdet er opprettet på grunn av sin kvartærgeologi, sitt isranddelta og eskere samt sine strandvoller.
Denne Earth Cache har som oppgave å gi deg en innføring i Kvartærgeologi og hva som kjenntegner dette landskapsvernområdet.
For ca. 12.000 år siden lå isfronten i dette området nær sjøen (havet). Havet stod da ca. 95 m over dagens havnivå. Smeltevannet når isen trakk seg tilbake gikk da i kanaler under isen, og løsmassene som ble avsatt i disse kanalene trer fram som grusrygger (eskere). Flere steder sør for deltaet har smeltevannet gravd ut spylerenner. Isens tilbaketrekning gikk trinnvis, og der isen lå i lengre tid ble det dannet randmorener. Store mengder smeltevann ble frigjort da isen dro seg tilbake, og vannet strømmet ut over deltaflaten oppsto et fingrenet elveløpsmønster. Enkelte steder ble isblokker begravd i grusen og der fremstår i dag det vi kaller dødisgroper. Under siste istid var jordskorpa presset ned av tyngden av innlandsisen. Da isen smeltet avtok presset og landet begynte å heve seg. Nye strandvoller ble avsatt ved det stadig lavere havnivået, og disse er i dag bevart som et sammenhengende strandvollfelt på fronten av deltaet.
Kvartærgeologi
Kvartærgeologi er en underdisiplin av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, kvartær, som omfatter i hovedtrekk de siste 2,7 millioner årene. Perioden kvartær karakteriseres med store og ofte raske klima- og miljøforandringer, spesielt dannelsen av istider og mellomistider er særegent. Det er likevel viktig å merke seg at det har eksistert is på jorden lenge før kvartær. Grønlandsisen er 5-6 millioner år gammel og isen over Antarktis er 30 millioner år gammel.
Esker
En esker er en langstrakt rygg av sortert materiale (sand, grus og lignende) som bukter seg gjennom landskapet. Eskere er dannet under en isbre, av sedimenter som fraktes i smeltevannet fra breen – med andre ord er den en både en subglasial og en glasifluvial avsetning.
Avhengig av avsetningsforhold da eskeren ble dannet, kan eskere bli opptil 10–20 meter høye og flere kilometer lange. Eskere er landformer i løsmasser og vil derfor normalt ikke bevares dersom isbreen gjør et fremrykk. De fleste eskerne i landskapet i dag ble derfor dannet under de siste restene av innlandsisen som dekket Norge og Fennoskandia under den siste istiden. Vi finner som regel eskere i en dalbunn i innlandet eller på flate områder.
Isranddelta
Et isranddelta er en landform som kan dannes der en isbre ender i eller like ved havet. Isranddeltaet, eller iskontaktdeltaet, består av løsmateriale, vesentlig sand og grus. Løsmassene transporteres med breelver til et område like foran brefronten og bygger seg opp til en nær horisontal toppflate i høyde med havnivået på den tid isranddeltaet avsettes. Kan også være kjent som iskontaktdelta.
Et isranddelta er dermed en glasifluvial avsetningsform med en horisontal toppflate som tilsvarer høyden av den marine grense. I tilfellene hvor breen lå like bak deltaet da det ble avsatt, vil man finne spor etter dette i form av en iskontaktside, også kalt iskontaktskråning. Hvis breer smelter raskt tilbake, vil smeltevannet ikke ha tid til å bygge opp et delta. For at et isranddelta skal kunne avsettes må breen derfor stå rolig og ha en relativt jevn tilførsel av smeltevann over en relativt lang tidsperiode.
OPPGAVER
Følgende spørsmål må besvares og sendes CO. (manglende innsending vil medføre sletting av logg) Logging kan utføres med en gang, men svar må godkjennes av CO.
1. Beskriv landskapet du ser foran deg med egne ord. Hvilke spor etter isens tilbaktrekning mener du å se her?
2. Er landskapet du ser foran deg formet av en rask eller treg bresmelting? Begrunn svaret!
3. Hvis du ser østover, hva ser du der; A) Isranddelta B) Esker(e) C) Endemorene D) Stor dødisgrop
4. I hvilken retning tror du isbreen har trukket seg tilbake og begrunn svaret.
5. Ta et bilde av deg eller din GPS på stedet uten å avsløre noe. Dette for å bevise at har vært på stedet.