Festningsbyen, Rockebyen, Amcarbyen, Empirebyen, Festivalbyen, Fjordbyen, Industribyen, Cachebyen, IT-byen, Miljøbyen, Grensebyen, Skobyen, Iddefjordens pryd, og årsaken til at vi ikke snakker svensk i dag. Vår kjære Halden har mange kjælenavn.
Dette er noe av den man kan lese i Wikipedia om den flotteste byen i Norge:
Halden
Halden er en by og kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Storkommunen Halden grenser til Rakkestad i nord, Aremark i øst, og Sarpsborg i nordvest, samt kommunene Strömstad, Tanum og Dals-Ed i Sverige i henholdsvis sørvest, sør og sørøst.
Kommunen består av de tidligere herredene Berg og Idd samt bykommunen Halden. Berg og Idd er typiske landbruksområder, mens Halden er Norges eldste industriby. Byen og kommunen deles i to av elva Tista som utgjør siste etappe i Haldenvassdraget. Den øvre delen av Tista renner gjennom det tidligere tettstedet Tistedal.
Navnet Halden kommer fra det norrøne hallr el. hǫll som betyr bakke eller skråning. Byen er omgitt av et landskap som heller innover mot sentrum. D-en har kommet til fra dansk påvirkning. Fra 1665 til 1928 het byen offisielt Frederikshald eller Fredrikshald. Den er kjent som festningsby med Fredriksten festning hvor den svenske kongen Karl XII falt i 1718. Halden er den eneste norske byen som er nevnt i den norske nasjonalsangen.
Haldenregionen ble etablert i 2007. I tillegg til Halden, som er regionssenter, omfatter regionen Aremark kommune. Regionen er på 963 km² i utstrekning og har (pr. 01.04.2013) et innbyggertall på 31 344.
Geografi
I hele kommunen er berggrunnen av grunnfjellsopprinnelse, granitt langs Iddefjorden syd for bysenteret, hovedsakelig gneis ellers i kommunen. Berggrunnen har en tydelig strøkretning nordvest–ssydøst langs Iddefjorden og en rekke daler og vassdrag. Ellers er det sprekker på tvers av strøkretningen med blant annet Ringdalsfjorden, Iddefjordens ytre del, og dens forlengelse østover med Tistedalen og Femsjøen.
Det store raet går gjennom kommunen fra nordvest til sydøst og er særlig tydelig i Rokke i nordvest. Lenger mot syd demmer raet opp flere store sjøer, blant annet Femsjøen. Tista - nedenfor Femsjøen - og Steinselva - ovenfor Femsjøen - danner nedre løp av Haldenvassdraget, kjent for sine kanalanlegg og sluser. Til bunnen av Iddefjorden renner Enningdalsvassdraget, delvis også gjennom Sverige. I øst og syd er det store skogstrekninger. I nordvest og på Iddesletta like sydøst for bysenteret ligger de viktigste jordbruksområdene, begge steder på utsiden av raet.
Haldens bykjerne ligger på begge sider av elven Tista, som deler byen i nordsiden og sydsiden. Det er forbindelse mellom bydelene ved broer, i sentrum er det en gangbro i tillegg til den ordinære broen. Bebyggelsen brer seg utover ved utløpet av elven særlig på nordsiden, men snevrer seg vesentlig inn i elvens trange dalføre opp til Tistedal, som ligger 3–4 km fra selve bykjernen.
På sydsiden ligger den opprinnelige Empirebyen med til dels gammel og bevart bebyggelse, blant annet Tollboden. Her er også festningen, Immanuels kirke, havnen med gamle sjøboder, jernbane- og busstasjon, samt byens torg. Nordsiden har flere villastrøk, men i selve bykjernen er det også her en del eldre bebyggelse, som for eksmpel Søylegården. Gjennom begge delene av byen går hovedgaten, Storgata, med rådhuset, forretningsstrøk, og byens park, Busterudparken.
Næringsliv
Industri har vært den viktigste næringen i Halden kommune, hvor rundt en fjerdedel av arbeidstakerne var sysselsatt. Industrien har hatt hovedvekt på treforedling, med særlig Saugbrugsforeningen, Norske Skog. Skotøy- og porteføljeindustrien har vært den andre store industribransjen, men de fleste bedriftene ble nødt til å innskrenke eller legge ned produksjonen fra 1950-årene og fremover. Den eldste industribedriften i Halden by var Haldens Bomuldsspinderi & Væveri fra 1813 som ble lagt ned i 1971.
Halden har fra 1892 til 1998 hatt i alt 17 skofabrikker. På 1950-tallet produserte byens 800 skotøyarbeidere årlig 800 000 par sko. Hver femte sko i Norge ble da produsert i Halden, som fram til 1960-tallet ble regnet som Norges skotøyhovedstad.
Det har vært stor industrietablering til erstatning for tilbakegangen i de mer tradisjonelle næringene som skotøy- og tekstilindustrien. Størst har satsingen vært innen treforedlingsindustrien, elektroteknisk industri, kjemisk industri og Institutt for energiteknikk. Sistnevnte er vertsorganisajon for Haldenprosjektet, som er det største internasjonale forskningsprosjekt i Norge, med deltagere fra ca. 20 OECD-land. Prosjektet har pågått siden 1958.
Svinesund og Fredriksten festning er de to stedene i Halden som er mest besøkt av turister. I 2005 ble 100-årsjubileumet for unionsoppløsningen feiret, blant annet med åpningen av ny bru på Svinesund. Fra 2007 har også det TV-sendte «Allsang på Grensen» fra Fredriksten Festning bidratt til flere turister i Halden. Festningen brukes også som arena for opera-oppsetninger og for konserter med internasjonale artister, noe som har blitt blant de største opplevelsene Halden har å by på i sommerhalvåret. Hardrock-festivalen Tons of Rock har siden 2014 blitt en årlig foreteelse på Fredriksten festning. På «sørsida» i Halden blir en mat- og trebåtfestival arrangert i slutten av juni.
Historie
Ladestedet Halden vokste fram på femtenhundretallet som utskipningshavn for trelast til Holland og England. Byen fikk militær betydning da områdene sør for Iddefjorden ble avstått til Sverige ved freden i Roskilde, 1658. Etter å ha motstått flere svenske angrep ble stedet tilkjent kjøpstadsprivilegier og døpt Fredrikshald (etter Frederik III) i 1665. I 1716 tente borgerne fyr på byen for å avverge et nytt svensk angrep ledet av Karl XII. To år senere falt den samme kongen under beleiringen av Fredriksten festning, noe som bidro til å avslutte den store nordiske krig. I 1808 var det harde kamper i Enningdal mellom norske og svenske styrker.
Fra 1814 til 1905 var Fredrikshald det kommersielle sentrum for et stort omland både i Norge og Sverige. Byens borgere bidro økonomisk til byggingen av Dalslandsbanen. I 1813 grunnla Mads Wiel Bomuldspinneriet i Tistedalen (i drift fra 1815), den første mekaniske industribedriften i Norge.
Saugbrugsforeningen, i dag Norske Skog Saugbrugs, ble etablert som treforedlingsbedrift i Fredrikshald fra 1859.
Fredrikshald ble en betydelig sjøfartsby, med 133 skip og en samlet besetning på 1200 mann i 1875. Etter dette fikk Halden færre seilskuter, men flere industribedrifter.
Langs Iddefjorden ble det tatt ut iddefjordsgranitt i en rekke stenbrudd. Stenindustrien gikk over ende etter hvert som billigere bygningsmaterialer vant terreng.
Etter unionsoppløsningen i Karlstad, 1905 ble området demilitarisert og byen tapte samtidig mye av sitt kommersielle omland.
Byen endret fra 1928 namn fra Fredrikshald til Halden, jf lov 4 juli 1927 nr 3 um namnebyte for byen Fredrikshald.