Her er det godt drenert i bakken. Bøkskogen trives godt. Noen har til og med funnet en partner å kysse.
Cachen er plassert ved siden av de kyssende trær.
Vi er på toppen av Raet.
Yngre dryas (eller dryas 3, på engelsk younger dryas eller YD) var en kald periode på slutten av siste glasial.
Yngre dryas er den siste og lengste av flere avbrudd i den gradvise oppvarmingen av jorda etter siste istids maksimum rundt 27 000 til 24 000 kalenderår BP. Kulden satte inn svært brått, kanskje så på så kort tid som rundt ett år i året 10 730 f.Kr., og resulterte i et temperaturfall på rundt fem grader celsius i Europa og rundt tre grader celsius globalt. Resultatet var breframstøt og tørrere forhold over mye av dagens tempererte strøk på den nordlige halvkula.
De ulike metodene som er brukt for å fastsette begynnelse og slutt på yngre dryas gir bare små avvik, så det er rimelig sikkert at den drøyt tusen år lange kuldeperioden satte inn rundt år 10 900 f.Kr og endte 9 600 f.Kr.
Med yngre dryas endte den geologiske epoken pleistocen og jorda gikk inn i holocen.
Raet er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas (12 800–11 500 år siden).
Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale.
En kan identifisere flere trinn israndavsetninger eller ra-trinn i Norge. De eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene.
Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold.
Begrepet ra
Ordet ra er av gammelnorsk opprinnelse og betyr grusrygg. Ordet brukes i norsk som et generelt begrep om endemorener; mer presist brukes ordet som et navn på Skandinavias største endemorene, Raet, som utgjør en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kola-halvøya. Denne strukturen går store deler over land og andre steder er den undersjøisk. I Vestfold og Østfold er denne geologiske formasjonen svært synlig og velkjent. Ra-trinnet ble avsatt for ca. 10 600 år siden omkring en isbre som dekket mesteparten av Skandinavia, og hadde sitt senter over det som i dag er Bottenviken.
Ra-trinnet kan følges fra Finland til Nord-Norge, noen steder i sjøen, andre steder langt inne på land. Fra Sverige følges ra-trinnet inn i Østfold ved Halden-Moss, det krysser Oslofjorden ved Jeløya og kommer opp på Vealøs i Horten, fortsetter gjennom Vestfold, følger riksvei 19 til Gulli, deretter gamle E18 til Larvik, gjennom Bøkeskogen, over Farriseidet og fortsetter utover Brunlanes, går ut i sjøen og er synlig over havnivå som øyer langs Telemark og Aust-Agder, Mølen, Stråholmen, Jomfruland, Målen, Merdø og Jerkholmen. På Hasseltangen øst for Fevik i Grimstad går ra-trinnet på land og fortsetter vestover til Rogaland og langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.