BJÆRTNES

Gården ligger på en slette / et nes nede ved Lågen; og veien som fører dette er ca 700 meter. Gården er på 208 mål innmark og 2000 mål skog.

Før i tiden var det et sundsted fra Bjærtneslandet ca 150 meter nord for bebyggelsen og over til Sjulstadlandet på vestsiden av Lågen. Fergeleiet er ennå synlig. Iflg et rettsforlik i 1858 hadde brukere av Hvisle rett til å legge tømmer på Bjærtnes´s grunn syd for fergestedet, og velte det ut i Lågen.

Bjærtnes grenser i øst til Andebu, i syd til Hvisle og Glenne, Lågen danner vestgrensen og i nord grenser gården til Hvaalgårdene.

Navnet ble skrevet Biertternes i 1574 og Barttnes i 1593. Det betyr et nes bevokst med bjørk. Slik er det i dag også. 

Det er mulig gården ble ryddet i den eldre jernalder. Oldfunn: Det er funnet en dolk av jern som ved husene. Det har for det meste vært en bruker på gården; bortsett fra et par kortere perioder på 1600 og 1700 tallet.

Bjærtnes er en gammel gård, og før i tiden hadde man mange hus til ulik bruk. Det gamle hovedhuset ble revet og bygget nytt i 1972. Bryggerhuset , der dagens eier bor, ble bygget i 1914. Huset har gjennomgått mange moderniseringer, og fremstår i dag som et moderne hovedhus på gården.  Uthuset ble bygget i 1942, den gang med fjøs og stall; i dag rom for oppbevaring av redskap og en korntørke.  Stabbur, sag og smie ble revet på 1960 tallet. 50 meter ovenfor saga lå det i gamle tider en kvern . Den ble nedlagt i 1880 år, og det er herfra kvernsteinene på gården kommer fra. Av andre opplysninger finner en også at i 1661 har gården egen humlehage.

Åkrene ligger vest og nord for husene, et lite stykke ligger østenfor. Noen navn på jordstykkene er Bjørnsrønningen, Nes-ekra, Bu-ekra. Verkens-ekra er det øvre jordet; her lå et teglverk som ble drevet med hest.

Gården har fiskerettigheter i Lågen. Det har vært drevlag sammen med Hvisle. Det ble brukt settegarn (siste halvdel av 1900-tallet) og flåtefiske. Stangfiske er også benyttet.

På 1800-tallet var det to husmannsplasser under Bjærtnes.  Løkka var den største av disse. Plassen lå høyt oppe i åsen, rett opp for veiskillet ved hovedveien. Etter at Løkka ble nedlagt, ble husene flyttet ned til Bergsland, som er rett ovenfor veien.

Min oldefar fikk skjøte til gården i 1912. Bestefar overtok gården etter hvert, mens flere av hans søsken giftet seg til andre gårder i kommunene. Da faren min overtok, flyttet samtidig en av hans brødre til Helgeland. Det betyr at alle med etternavn Evju i kommunen har samme opphav; fra Vingestad gård i Flesberg.

Kilde: LARDAL BYGDEBOK, bind 2

Gårdshistorie for Svarstad Kirkesogn, 1973

Bildene er tatt av Stoa02