Formålet til denne earthcachen er å lære litt om metamorfe bergarter – spesielt Granatamfibolitt.
Det er spennende å oppsøke dette inaktive dagbruddet. Du får oppleve andre bergarter enn du finner på overflaten. Massene fra steinbruddet var opprinnelig brukt til vei, men granatamfibolitt kan brukes til annet også som f.eks. slike smykker: 
Dette steinbruddet er ikke sikret, så det er fare for steinras her. Bruk hjelm og ikke la barn leke ved bergveggen
Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes ikke, men blir omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.
Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:
- Temperatur
- Trykk
- Ionetransport
- Differensielt stress
- Metasomatose (varmt grunnvann)
Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjelden helt homogen i struktur eller mønster.
Bergartene i denne gruppen deles inn i to undergrupper, kontakt- og regional metamorfose. Felles for de begge er at dette er bergarter som på et tidspunkt har forandret seg. Både magmatiske og sedimentære bergarter kan omdannes til en metamorf bergart.
Kontaktmetamorfose skjer når magma trenger opp på jordskorpen og krystalliseres. Da blir varmen fra denne prosessen avgitt til bergartene rundt, og resultatet er at disse blir «stekt» (omkrystalisert). Det er varmen som blir avgitt som er den viktige omdannelsesfaktoren for denne typen metamorfe bergarter. Det er sjelden at det oppstår nye strukturer i bergartene.
Marmor er et eksempel på vanlig kalkstein som omkrystaliserer ved kontaktmetamorfose.
Regional metamorfose skyldes som regel at store områder med sedimentbergarter blir presset ned i grunnen, der trykket og temperaturen er høyere. Den kan være snakk om 5 – 15 km dybde, og temperaturen kan ligge fra 200 – 800 °C. Overstiger temperaturen 800 °C vil bergarten smelte til magma.
Rekrystalliseringen av mineralene skjer mens det er i fast form. Og det er hovedsakelig vann som sirkulerer mellom mineralkornene som transporterer grunnstoffene fra de oppløste mineralene til de nye. Hvor mye omdannelse som finner sted, er avhengig av hvilket trykk og temperatur bergarten blir utsatt for. Sedimentære bergarter som er dannet under overflatebetingelser forandrer seg kraftig. Mens grovkornede bergarter som har størknet ved høy temperatur, forandrer seg lite.
Trykket er mye sterkere ved regional metamofose enn ved kontaktmetamorfose. Derfor er forskjellene i de to såpass store. Leirskifer som blir omdannet under regional metamorfose vil vokse under et lett trykk, for eksempel under en fjellkjede. Mineralene vil som resultat av trykket bli liggende parallelt, og det fører til at det blir mange vannrette lag i denne bergarten. Den vil da lett løse seg opp i disse lagene. Vi sier da at bergarten er blitt skifrig.
Bergarten granatamfibolitt består hovedsaklig av granat (rødt mineral), amfibol (svart mineral) og feltspat (hvitt mineral). En granatamfibolitt er en metamorf bergart - den er dannet ved omdanning av en magmatisk bergart, enten en basalt eller en gabbro. Granatamfibolitt dannes ved at basalt eller gabbro varmes opp til temperaturer over 500 -700 grader Celsius dypt nede i jordskorpen.
Basalt er en relativt tung, magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse. Basalt dannes ved vulkanske utbrudd relativt direkte fra Jordens mantel. Lavadekker av basalt utgjør omtrent 70% av Jordens totale overflate (land og havbunn).
Bergarten er helt dominerende i havbunnsskorpen under verdenshavene, og ligger som et dekke under grunnfjellet i kontinentene.
Basalt er på kontinentalskorpen en dagbergart, magmaen har først størknet oppe på jordoverflaten ved lav temperatur og under lite trykk. Utbruddene har vært store og må ha hatt klimatisk betydning. Basalt inneholder i hovedsak plagioklas (en type feltspat) og pyroksen. Den er grønn eller gråsvart og meget fint kornet. Bergarten brukes til veimateriale i knust form (pulver).
Gabbro er en magmatisk bergart, en dypbergart, eller noen ganger en intrusiv gangbergart, dannet under høyt trykk og høg temperatur. Den består av jern, plagioklas, mørkt pyroksen, amfibol og olivin. Gabbro er en basisk bergart.
Den kalles også «svart granitt», noen ganger, men dette er et geologisk ukorrekt navn. Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet. Gabbro er hvit og svartspettet, og ofte med noe brunt eller grønt. Den er massiv og ganske grovt kornet. Noen ganger har gabbro en lagdeling, gjerne med koronastruktur.
Kilder: wikipedia.no, uit.no/geostudiesamling
Logging:
For å logge denne må du sende svarene til CO via profilen på Geocaching.com Du kan logge med en gang svar er sendt CO. Om det er spørsmål vedr. dine svar tar CO kontakt. Logging uten svar til CO blir slettet uten kommentar.
Spørsmål:
Studer den del av steinen som er avmerket på bildet svar på følgende.
- Hva består Granatamfibolitt av - spesifiser hvor mye er det av hver sort akkurat her?
- Studer bitene av granat i den granatamfibolitten som finnes her – anslå størrelsen og beskriv hvordan granaten er blitt til
- Post et bilde av deg eller GPSen ved steinbruddet uten å avsløre svarene. Legg dette i loggen på nettet