Skip to content

Velkommen til Hvaler - Når fjell er i veien EarthCache

Hidden : 10/28/2020
Difficulty:
2.5 out of 5
Terrain:
1 out of 5

Size: Size:   other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Når fjell er i veien

 Læringsmålet med denne earthcachen er at loggeren skal bli kjent med ingeniørgeologien ved bygging av konstruksjoner som innebærer fjerning av fjell.

Fjerning av fjell skjer flere steder daglig, og det skjer på ulike måter. Det som er spesielt her ved «inngangen» til Hvaler er at fjellresten som står igjen er både spesiell, lett tilgjengelig for alle, også de med rullestol og viser veldig tydelig hvilken metode som er brukt. Dette er en ganske spesiell liten fjellvegg som står igjen her. De som kjører bil er vant til å se slike rester av fjellvegger stå igjen langs med veier og motorveier hvor de ikke er like tilgjengelige. Denne fjellveggen er både tilgjengelig og viser interessante geologiske formasjoner.

Her på kommunegrensa mellom Hvaler og Fredrikstad kommune har det blitt bygget en ny gangvei som går langs med hovedveien. I forbindelse med byggingen av denne gangveien ble det stående igjen en flat steinvegg som er interessant sett med en geologs øyne. 

Fjell eller store stein er er ofte en utfordring når en skal bygge veier i Norge. Flere steder må en lage en tunnel for å komme gjennom, mens det andre steder blir laget en fjellskjæring. Andre steder igjen, slik som her på Hvaler så er det nok å bare fjerne deler av fjellet for å plass til gangveien.

 

 Velkommen til Hvaler

Geologi i Hvaler - Østfold

Den delen av Viken som tidligere het Østfold har en lite variert bakgrunn. Det aller meste av grunnfjellet består av granitt eller gneis med noen unntak helt i nordøst og på Jeløya. Her ute i Fredrikstad/Hvaler er det den typiske Østfoldgranitten. Østfoldgranitt er også kjent som Iddefjordsgranitt, haldengranitt og bohusgranitt etter områder den er funnet i.

Granitt er en kvartsholdig dypbergart som består av plagioklas og kalifeltspat og minst 20% kvarts. I tillegg er det ofte andre typer mineraler som biotitt og muskovitt til stedet. Den er ofte lys, enten grålig, rosa eller rød. Det høye kvartsinnholdet gjør at granitt er en hard bergart. Den er vanskelig å slipe eller polere, men til gjengjeld er den sprø, det vil si at den er lett å splitt langs de ulike kløvene i steinen.

 

 

På nullpunktet her på øya mellom Fredrikstad og Hvaler står det rester av det som var en liten fjellknaus i granitt. Opprinnelig dekket nok denne enten hele eller mesteparten av øya. Denne fjellknausen måtte først vike for bilveien som ble bygget på 1960-tallet. Da ble det stående igjen en relativ stor fjellknaus med tydelige spor etter boring. Dette er det man er vant til å se både her på Hvaler, men også i resten av Norge hvor det har vært utbygging som krever fjerning av fjell.

 

 

På bilde over ser man at det er tydelige spor etter boring og fjellet i seg selv er ru med mange biter som stikker ut her og der, og naturlige sprekker og skjæringer. Fjellet bærer preg av at det har brukket av i svake soner. Dette er slik en fjellvegg eller skjæring ser ut etter at veien er ferdig bygd og det er nok mange som har kjørt forbi slike uten å tenke over hva de faktisk kjørte forbi. Den glatte fjellveggen som står igjen her nå, etter mer utbygging, er derimot veldig spesiell. Dette er en fjellvegg man legger merke til når man går, sykler eller kjører forbi, fordi den ikke er det man ellers ser hver dag. Det som er spesielt med den delen av fjellknausen som står igjen på Hvaler i dag - midt i skjærgården utenfor Kråkerøy er at veggen ut mot gangveien er helt flat. På avstand ser det nesten ut som den  er polert. Nye rivemetoder gjør at det i dag ikke nødvendigvis er det å bore hull og dytte med hulla med dynamitt som er den beste metoden. Det er derfor du nå enten har parkert bilen din på plassen like ved, eller tatt en liten pause i gåturen eller sykkelturen. For å lære mer om hvorfor denne fjellveggen er så glatt og "polert" skal du få lese litt mer om ulike metoder for å fjerne fjell.

 

Sprenging av fjell

I denne metoden borer man strategisk plasserte hull som i etterkant fylles med sprengstoff, typiske ANFO (ammonioum nitrate/fuel oil) baserte blandinger. Tidligere ble både svartkrutt og dynamitt brukt. Typen sprengstoff er også avhengig om det er hard bergart eller myk bergart.

Detonasjonen av sprengstoffet får steinen til å kollapse og dele seg i større og mindre deler.

Fordeler: et presist arbeid med riktig plassering og riktig timing vil garantere at en tunnel vil å en sirkelformet tverrsnitt. Ved bruk av sprengingsmatter kan man styre både retning på sprenging og hindre at stein flyr.

Ulemper: Er en prosess som går saktere enn å bruke en tunnelboremaskin. Ved sprenging kan uhell skje, som fører til at bygninger og biler kan bli ødelagt av steiner på ville veier.

De aller fleste eldre tunneler i Norge er konstruert slik, blant annet Lærdalstunnelen.

 

Saging av fjell

 Som navnet tilsier, så bruker man her en sag for å sage seg gjennom fjellet. Her er det 2 ulike metoder, den ene er  grovhullsmetoden hvor man borer to grove hull med 10 meter mellomrom og fører en wiresag ned i hullene. Denne sager ned til bunen av hullene. Den andre metoden er kjerneboring. Her borer man ut kjerner inntil 60 meter inn i fjellet fra bunnen og toppen. Wiren trekkes så gjennom disse hullene. Begge metodene sager gjennom fjellet, hvor den delen av fjellet som skal fjernes blir knust ved hjelp av en piggemaskin. Dette for å kunne fjerne det.

Fordeler: Saging av fjell kan utføres uten at man må sperre av et større sikkerhetsområde. Eksempelvis så ble fjellet ved Sandvika saget samtidig som det gikk tog på sporet rett på. Fjellet skulle fjernes for å gi plass til enda et dobbeltspor. Saging etterlater seg en flat vegg. Mindre typer konturwiresager blir brukt på steinbrudd for å blant annet lage gravsteiner i ulike former.

Ulemper: Fjellet må pigges for å brekke det i mindre biter slik at det kan fjernes. Det krever også en sterkere sikring av fjellet ettersom saging ikke følger fjellets naturlige brytninger og svakhetssoner (slik sprenging gjør). Grovhullsmetoden etterlater seg tydelig spor etter de grove hullene på den flate fjellveggen.

 

Splitte fjell ved bruk av kiler

Denne metoden består av å borre hull i fjellet som skal fjernes med tette mellomrom for så å kjøre kiler ned i hulene som så blir slått ned i fjellet og presser fjellet løst.

Fordeler: Dette kan gjøres på både større og mindre fjell og steiner, og ofte brukt for å fjerne fjell i mindre områder som kjeller, eller i en hage. Privatpersoner benytter seg ofte av denne metoden.

Ulemper: Krever mange hull og kan være tidkrevende.

 

Andre metoder

I tillegg til disse finnes det blant annet tunnelboremaskiner som brukes for å lage lange tunneler. Follotunnelen utenfor Oslo er et eksempel på dette. En annen metode er ved å bruke diamantsag for å kutte seg gjennom et mindre stykke fjell, eller skjære gjennom blokker av stein som skal brukes til ulike formål.

 

 

 

Referanser: 

NGU, NGI, SNL, GEO365.no

https://www.tu.no/artikler/bildeserie-slik-sages-fjell-med-wire/238614

http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf

 

Logging av cachen

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

 

  1. Hvilke metoder for fjerning av fjell tror du er blitt brukt her for å få til denne glatte fjellveggen? Begrunn svaret ditt med eksempler fra det du ser.
  2. Se på bilde fra fjellveggen fra før gangveien ble bygget og sammenlikn med den fjellveggen du nå står foran. På bildet kan du se en tydelig forkastning litt til høyre for strømstolpen. Er denne forkastningen fortsatt synlig fjellveggen i dag?
  3. Hvor høy er denne fjellveggen på det høyeste?
  4. Gå helt til den enden som ligger nærmest Fredrikstad (til høyre hvis du ser på fjellveggen). Hva ser du er som er spesielt? Hvordan tror du dette har oppstått?
  5. Legg ved et bilde av deg selv, din turkamerat eller en lapp med nicket på som viser at du er på stedet, men samtidig ikke viser svaret.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Additional Hints (Decrypt)

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)