Luciadagen

Luciafeiringen 13. desember kommer med lys når det er som mørkest og minner oss på vårt kristne håp.
 

Luciafeiringen er en skikk som har utspring i folketro, legender og historiske fakta. Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys (jf. spansk luz, italiensk luce). Sta. Lucias martyrdød blir i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.
 

Lucia var en historisk person som ble født i Siracusa på Sicilia på 280-talet. Det er historisk belagt at hun ble martyr for sin tros skyld, og i den katolske tradisjonen er hun skytshelgen for de blinde.
 

I det romerske samfunnet var det på den tiden straffbart å være kristen og Lucia blev sannsynligvis drept år 304 under Diocletianus’ forfølgelse av de kristne. Hun ble altså ikke eldre enn 20-25 år.

 

Luciafeiring

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen en merkedag på primstaven. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natten i året. Dermed oppsto tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser, troll og underjordiske som fór fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk.
 

I Vest-Sverige ble luciamorgenen feiret med kvinner med hvite drakter og lyskranser i håret, og med mat og drikke. Denne tradisjonen er muligens av tysk opphav, hvor det var vanlig å kle opp ei jente med hvite klær og lys i håret som Christkindlein, Kristusbarnet.
 

Lucia feires i dag på skoler, i barnehager, i foreninger og på mange arbeidsplasser. Mange større byer kroner sin egen Lucia, og den største Luciakonserten i Norden finner sted i Globen i Stockholm. Der danner flere større musikkskoler danner et Luciakor med 1200 deltakere. Et eget Luciatog arrangeres for nobelprisvinnerne.
 

Kilde: Den Norske Kirke