Brødrene Kristian og Ingebret Søyland startet opp sitt mekaniske verksted hjemme i Kolheia på Bryne i 1949.
Et par år senere fikk de spørsmål om å lage en wire-gravemaskin til Jostein Salte. Driftige smeder på Jæren hadde allerede laget noen slike maskiner, men Brødrene Søyland konstruerte og laget en maskin som kunne svinge helt rundt, siden den var montert på et tysk kanonlavett.
Enda en slik maskin ble produsert til neste kunde, før brødrene så konstruerte en helt ny wire- maskin som ble trukket og drevet av en traktor.
Maskinen stod klar høsten 1952 og fikk navnet Brøyt 4K. Den ble raskt populær og brødrene fikk nok å gjøre.
3 år senere - i 1955 så den nye og forbedrede Brøyt 5K dagens lys. Den hadde nå fått en knekk i selve bommen for smidigere graving, samt en vinsjtrommel ved innfestningen av bommen. Brødrene Søyland produserte og solgte 76 slike wiremaskiner mellom 1952 og 1957. De hadde nå flyttet vekk fra barndomshjemmet og bygd en liten fabrikk på Rosseland, ikke langt fra Esso på Bryne.
Men det var større ting i vente. Brødrene forstod at hydraulikk var fremtidens løsning her.
Og i 1957 konstruerte de Brøyt X, en hydraulisk gravemaskin. Denne kan i dag sees på Jærmuseet på Nærbø.
Nå var de absolutt inne på noe, og i 1958 ble Brøyt X2 lansert. Den slo igjennom med et brak og den hydrauliske maskinen var flere år foran konkurrentene sine wiremaskiner. Alle ville ha en rød X2 fra Brødrene Søyland og på det meste var det 18 måneders ventetid. Ryktene om den gode maskinen nådde utlandet og etterhvert gikk en tredjedel av produksjonen til eksport. Først Skandinavia og senere også til Europa.
Den lille fabrikken på Rosseland ble raskt for liten og ca 1962 flyttet de til et større nybygg på Ree. Lokalene på Rosseland ble beholdt i noen år, til lager og mindre oppgaver.
Nede på Ree produserte de så mange X2 som mulig, og antallet stoppet på 1507 stk, da arvtakeren X2 B stod klar i 1969.
Denne er lett kjennelig på det flate hyttetaket, der X2 hadde buet tak. Men X2 B var også forbedret på andre måter og solgte svært bra.
I 1974 hadde de produsert og solgt over 1500 av denne maskinen også. Godt hjulpet av de nye og store fabrikklokalene på Ree.
.
Brøyt fulgte med i utviklingen, med lansering av Brøyt X20 i 1974. Dette var den første gule maskinen til Brøyt og siden holdt de fast på denne fargen. X21 kom på markedet i 1978 og ble en suksess, men et par år senere, så gikk det ikke like godt med Brøyt lengre.
Salget her hjemme hadde falt betydelig, siden bøndene ikke lengre fikk store tilskudd for å dyrke opp mer jord. Konkurrentene hadde nå tatt igjen forspranget til Brøyt med gode og billigere maskiner.
Brøyt brukte mange penger på utviklingen av nye modeller i forskjellige vektklasser, men noen av dem solgte ikke særlig bra, bare rundt 100 stk.
De hadde brukt store summer på markedsføring og fikk solgt noen maskiner i Afrika og ellers verden over. Men antallet ble aldri høyt nok til at det lønnet seg med tanke på salgsomkostninger og service. Omsetningen gikk nedover, men de vegret seg for å si opp ansatte. Man ville jo helst beholde de gode folkene.
Alt dette førte til at Brøyt måtte legges ut for salg, og konkurrenten Åkerman kjøpte seg inn i 1983.
Dermed ble driften på Bryne veldig amputert og de fikk kun lov til å lage noen få maskiner som ikke var i konkurranse med Åkermans egne.
En sterkt redusert bedrift holdt det gående noen år til, med enkelte spesialmaskiner,. Skjønt i år 2000 var det slutt og Brøyt fabrikken ble lagt ned.
Denne cachen er utplassert like ved Brøyt fabrikken på Ree, til minne om Brødrene Søyland og deres gode Brøyt gravemaskiner.