Siden jeg har flyttet til Snertingdal er det på tide å legge ut en cache her. Om følgende historie er sann eller ikke, får du tro hva du vil om.
I høst tok jeg en skogstur til området hvor det blå spørsmålstegnet er plassert. Etter en stund fant jeg ut at jeg hadde gått meg vill, eller vingla som vi sier i Valdres. Mens jeg sto og så på kartet på mobilen stod det med ett en mann foran meg. Kanskje en bygdeoriginal eller en underjordisk tenkte jeg. En litt skremmende opplevelse. Etter litt vanlig prat måtte jeg fortelle at jeg ikke fant vegen tilbake til folk. Dette lo han godt av og syntes nok jeg var passe dum. Utenbygds og dum tenkte han sikkert.
Han ville ikke peke ut retningen, men han ville sette meg på en prøve for at jeg skulle skjerpe meg. "Kom med den", sa jeg. "Håret ditt begynner å glimre og det er sprøtt og krusete", svarte han. Jeg ble stående rådvill mens han løp inn i skogen. Utpå kvelden kom jeg likevel fram til veg og folk, etter å ha tenkt lenge og vel.
Ved det stedet jeg endte opp la jeg ut en cache for å minnes denne opplevelsen. Lykke til.