Loffetur #4
Dannelsen av raet gjennom Østfold i siste istid, og landhevingen etter istiden førte til en oppdemning av det som nå er Vansjø. Havet ble stengt ute, og ferskvann strømmet til fra landområdene nordenfor.
Funn av redskaper etter steinalderfangstmannen viser at menneskene tok i bruk området rundt Vansjø i yngre steinalder, trolig før Vansjø var blitt en innsjø. Området var på den tiden en bukt i sjøen, rikt på fisk, sel og vilt. I yngre steinalder sto vannet ca. 25 meter høyere enn i dag. Siden Vansjø ligger 25 moh. betyr det at strandlinjen stort sett er uendret siden den gang. De første menneskene i vansjøområdet slo seg ned på raet. Selv om de sydvendte hellingene med lettdreven og selvdrenerende sandjord var veldig godt egnet til jordbruk, var jordbruk i denne perioden kun en attåtnæring. Det var jakt og fiske som var det viktigste næringsgrunnlaget.
Vansjø ble ferskvannsjø omtrent i overgangen mellom yngre steinalder og bronsealderen. Det er funnet mange gravplasser fra bronsealderen, både på øyene og i strandområdene rundt innsjøen. Det store antallet gravplasser fra bronsealderen forteller oss at området hadde en stor bosetning. Vansjø var også en viktig ferdselsåre videre innover i landet på denne tiden. En høstdag i 1926 ble det gjort et stort funn fra bronsealderen på Østenrødøya. En skadeskutt hare prøvde å gjemme seg i ei steinur, og da jegeren trakk den fram, fant han to rikt dekorerte hengekar i bronse og en kupa, som er en type beltespenne som kvinner bar.
Det er gjort relativt få funn av fornminner fra jernalderen og vikingtiden i området rundt Vansjø. De viktigste funnene fra denne tiden er bygdeborgene, som det er funnet rester etter ved Gammeleng, ved Sperrebotn og på Slottsholmen. Jernalderen var en urolig tid, og bygdeborgene, som var befestede fjellkoller, tjente som tilfluktssted. Slottsholmen ligger ute i Vansjø, langt fra nærmeste jordbruksområde, noe som tyder på at dette var et tilfluktssted for de som tok vannveien over Vansjø.
Fram til midten av 1300-tallet var perioden preget av nyrydding og bosetting. I middelalderen var det vanlig å gi nye gårder navn som endte på -rød, som betyr rydning. Siden det er mange gårdsnavn som ender på -rød ved Vansjø, tyder dette på stor tilflytting eller befolkningsvekst i perioden. I løpet av middelalderen ble jordbruk viktigste næring, mens jakt og fiske ble binæringer.
På slutten av 1400-tallet lå det noen få møller og hus ved Mossefossen. Dette endret seg raskt, og omkring 1500 ble Mossefossen tatt i bruk som kraftkilde for sagbruksdrift. Mossefossen var trolig det første stedet i Norge hvor vannsaga – oppgangssaga – ble tatt i bruk. Hundre år senere var det ca. 30 sager i drift. På 1700-tallet ble det bygget et jernverk på nordsiden av fossen.
Oppgaven:
Her skal du legge inn nicket til de tre andre CO'en i serien loffetur inn i certitude rekkefølgen må du finne ut selv ;) (Loffetur 1-3)
(Formel nick-nick-nick)
You can validate your puzzle solution with certitude.