Dette er en earthcache som skal gi et innblikk i skyvedekker og deres geologiske betydning. Det betyr at det ikke er noen beholder å finne. Du må gjøre noen observasjoner ved GZ og bruke informasjonen i beskrivelsen sammen med observasjonene du gjør til å svare på noen spørsmål. Spørsmålene finnes til slutt i beskrivelsen, og svarene sendes til cacheeier via meldingssenteret eller på e-mail. Du kan logge funn med en gang svar på spørsmålene er sendt inn. Logger uten at svar er mottatt eller med ubesvarte spørsmål fra cacheeier vil slettes uten videre oppfølging.
Ved GZ kan man klart se overgangen mellom to skyvedekker og observere forskjellig grad av metamorfose. Like ved kan man observere et tredje dekke. Området er registrert som geologisk arv på grunn av sin store instruksjonsverdi overfor geologistudenter. Cachen har tre veipunkt som må besøkes. Disse ligger innenfor en strekning på i underkant av 200 meter.
Den kaledonske fjellkjedefoldingen
I ordovicium, mellom 488 og 443 millioner år siden, støtte kontinentalplatene Laurentia, som tilsvarer dagens Nord-Armerika, og Baltika, dagens Europa, sammen. Kollisjonen mellom platene førte til dannelsen av en fjellkjede som trolig overgikk dagens Himalaya i høyde. Denne er kjent som den kaledonske fjellkjeden, og det finnes rester etter den i Skottland, Irland, Norge, Sverige, Finland Svalbard, Øst-Grønland og østkysten av USA og Nordvest-Afrika. Fjellkjededannelsen varte gjennom Silur (443 til 416 millioner år siden) og ca 25 millioner inn i devon (416 til 359 millioner år siden). Fjellkjeden var å sitt mest imponerende de 10-20 millioner første år av devon. Under fjellkjededannelsen ble eldre, europeisk, grunnfjell skjøvet nedover mens eldre, og lettere, havbunnsskorpe ble presset østover og la seg på toppen som skyvedekker.
Figuren til venstre viser hvordan bergarter som presses mot hverandre kan ende opp med å bli skjøvet over hverandre slik at skyvedekker dannes.
Da platekollisjonen sluttet, begynte Grønland og Norge å gli fra hverandre, og Atlanterhavet åpnet seg. Når kreftene som skjøv dem oppover opphørte, ble skyvedekkene dratt utover igjen. Sammen med erosjon førte dette til at fjellkjeden var borte igjen etter bare 50 millioner år. Dagens skandinaviske fjellkjede er av nyere dato, men man finner fremdeles dekker og skyveflak i hele den kaledonske foldesonen fra Jæren i sør til Tana i nord.
Dekketeorien løste det som lenge var en geologisk gåte, nemlig hvordan det kunne ha seg at man en del steder kunne observere eldre bergarter ligge oppå yngre, noe som i utgangspunktet er problematisk siden yngre bergarter alltid dannes oppå eldre, enten det skjer ved sedimentering eller vulkansk aktivitet.
Dekker ved GZ
Hardangerfjorddekket
Hardangerfjorddekket består hovedsakelig av havbunnsskorpebergarter dannet for cirka 490 til 470 millioner år siden og bergarter avsatt oppå havbunnsskorpen før og etter at skorpedelene ble skjøvet på land for mellom 470 og 450 millioner år siden som såkale ofiolittkomplekser, det vil si magmatiske bergarter dannet på eller under havbunnen, men som er typiske for alpine områder. Videre skyvning i sensilurisk tid (ca 416-419 millioner år siden) har ført til at dekket er oppdelt i en rekke tektoniske enheter som finnes i forskjellige områder og tektoniske nivåer. Ved GZ ser vi en del av Samnangerkomplekset. Dette omfatter bergarter øst og nord for Samnangerfjorden, samt lignende bergarter av usikker alder ellers i dekket. Komplekset inneholder tektoniske avskjæringsplan, stedvis markert med innskjøvne flak av gneis eller linser av serpentinitt. Man finner også gabbro, dioritt, basalt, glimmerskifer og grønnskifer i komplekset.
Lindåsdekket
Bergartene i Lindåsdekket stammer fra proterozoisk tid, det vil si i perioden 542 millioner til 2,5 millarder år tilbake i tid. De er inndelt i Holsnøysuiten og et kompleks bestående av kaledonsk omdannede varianter av Holsnøysuitens bergarter i tillegg til både eldre og yngre bergarter.
Holsnøysuiten består av antatt opprinnelige dypbergarter som har blitt fullstenig omkrystallisert i de dypeste delene av jordskorpen under den svekonorvegiske fjellkjededannelsen for 950-1150 millioner år siden, trolig kort tid etter at bergartene ble dannet. Ved GZ ser vi imidlertid omdannede bergarter fra Holsnøysuiten. De yngre bergartene i dekket er omdannede granitter antatt dannet i etterkant av den svekonorvegiske fjellkjededannelsen.
Blåmansdekket
Blåmansdekket består av migmatitt og miamatittisk gneis fra proterozoisk tid, altså 542 millioner til 2,5 milliarder år tilbake i tid, og litt kvartsitt som ble avsatt på det migmatittiske underlaget.
Bergarter ved GZ
Det geologiske kartet viser at vi har tre forskjellige bergarter innenfor et lite område. Bergartene kommer fra forskjellige skyvedekker. De forskjellige bergartene ved GZ beskrives nedenfor:
Glimmerskifer
Leirstein er en tett, sedimentær bergart, dannet av leire- og slamavsetninger i havet eller innsjøer. Nå denne utsettes for høy temperatur kan den omdannes til glimmerskifer. Prosessen heter for metamorfose. Glimmerskifer har ofte en sølvaktig og bølgete overflate, av kråkesølv (muskovitt). En annen variant er sort glimmer (biotitt). Spredte, små forekomster av harde mineraler er vanlig, typisk granat og staurolitt. Vekslingen mellom harde og myke mineraler gjør glimmerskifer egnet som kvernstein, og den har vært mye brukt til det i Norge.
(Amfibol-granat-glimmerskifer)
Øyegneis, båndgneis og migmatisk gneis
Gneis er en gruppe metamorfe bergarter med stor variasjon i farge og struktur og som finnes i flere varianter.
Ved ett av veipunktene finner du både øyegneis, båndgneis, og gneis av omdannet migmatitt. Ordet migmatitt betyr "blandet stein", og denne bergarten består typisk av vekslende mørke og lyse lag som gjerne er foldet i bølgede mønstre. Migmatitt dannes ved at steinen utsettes for så høyt trykk og temperatur at deler av den smelter mens resten utsettes for metamorfose, altså mekanisk omdannelse. De lyse delene består av stein som har smeltet og krystallisert seg ved størkning og har slik sett vulkanske karakteristikker. De mørke delene har derimot ikke smeltet og har metamorfe karakteristikker.
Båndgneis har en regelmessig veksling av lag med ulik sammensetning og struktur, der enkeltlagene er mindre enn en meter tykke. De kan være dannet av opprinnelig lagdelte sediment eller vulkanske avleiringer, men kan også mer kompliserte og uklare opphav.
Øyegneis karakteriseres av at den har store, som regel ovale, krystaller eller korn av feltspat i en båndet eller stripet grunnmasse. Feltspat er forøvrig det vanligste mineralet i jordskorpa.
Granittisk gneis
Granitt er en grovkornet, magmatisk bergart. Den har trengt opp fra dypet som smeltemasse og størknet. Den består av kvarts, kalifeltspat (ofte rød) og plagioklas (ofte hvit), i tillegg til noen mørkere mineraler som biotitt (glimmer, altså) og hornblende. Granittisk gneis er en variant av gneis som er dannet ved sammenpressing og dermed omdanning av granitter dypt nede i jordskorpa. Deformasjonen gjør bergarten båndet og sliret og den kan få lyse årer av feltspat, men den består fremdeles av granittiske mineraler. Det er strukturen som følger av deformasjonen som skiller granittisk gneis fra granitt. Bildet til venstre viser et eksempel på granittisk gneis. Den opprinnelige granitten har hatt de samme fargene, men vært mer kornet med distinkte krystaller av de forskjellige mineralene.
(Granittisk gneis, stedvis med basiske bånd og linser, gjennomsatt av granittiske ganger)
Oppgaver
1. Gå til WP1, WP2 og WP3 og studer berget. Beskriv berget ved hvert veipunkt med henhold til tekstur og farger. Ved hjelp av informasjonen gitt i bekskrivelsen om bergarter og skyvedekkene i området, hvilket dekke observerer du ved hvert av de tre veipunktene?
2. Kan observasjonene du gjør ved GZ være vanskelig å forklare utifra en modell der man antar at yngre bergarter alltid dannes oppå eldre? Hvorfor eller hvorfor ikke?
3. Finn dekkeovergangen mellom WP1 og WP2. Beskriv hva du ser. Legg eventuelt et bilde av denne ved i svarene (NB, ikke i loggen).
4. Ta et bilde av deg selv (ikke nødvendig å vise ansikt) eller din GPS ved GZ, dog uten å avsløre noen av svarene, og legg ved i loggen.