HØYMOEN
Høymoen (også skrevet Høimoen) var et gårdsbruk fra før 1800. Halsten Embretsen (f. 1763) står som bruker på slutten av 1700-tallet og giftet seg 1788 med Kari Mortensdatter i fra Styggberget. På tross av at gården var forholdsvis stor og besto av både våningshus, bakerhus, stall, låve og fjøs, er lite skrevet ned om gården. I tillegg sto det også en to etasjers bygning som ble brukt som lager og handel av diverse varer. Det var en «Vestergøter» som drev handel i fra Høimoen. En «Vestergøter» var benevnelsen på en kramkar i fra Vestre Gøtaland i Sverige.
Bruket hadde sin storhetstid på 1870-tallet da det bodde 12 personer der. Den ordinære gårdsdriften opphørte sannsynligvis før 1910. Martinus Kynnsveen ser ut til å ha vært siste bruker tidlig på 1900-tallet. I 1910 bodde bare tre personer på gården, men ingen oppført som gårdbruker. Høymoen er nevnt i forbindelse med møtevirksomhet i forbindelse med Julussa konflikten i 1927.
Etter 1930 kan det virke som bygdningene på gården ble lagt øde, eventuelt bare bebodd sporadisk.
I 1930 er 18 mål dyrket mark, 32 mål med eng og 250 mål skog lagt ut til salgs. Det er ikke kjent om det ble noe salg da, men i 1935 kjøpte Anna Skavhaugen gård og grunn og Høymoen blir da lagt under stor gården Skavhaugen. Dyrkingen av jorda opphørte rundt 1960.
I 1954 fikk Glomdalsmuseet bakerstua og stall-låven i fra Høymoen som gave i fra Anna Skavhaugen, som da stod som eier. Bakerstua ble da satt opp igjen som håndverkstue på Glomdalsmuseet.
Stall-låven ble satt til lagring og var fremdeles i museets lagerbeholdning i 1963.
Nå er det kun steinmurer og tufter som står igjen etter bygningene på Høymoen. Tømmerkoia som står på stedet nå, er ikke en del av den gamle bebyggelsen, men tømmeret skal være tatt i fra en av bygningene som sto der.
Det er også verdt å se på den svære gropa etter en ulvefelle et par hundre meter i fra cachens plassering. (Se eget veipunkt)