Notto Fipp gikk til fots fra Kristiansand til Oslo uten å spise og tok av 13 kilo på ferden som varte i 14 dager. På tilbaketuren til Kristiansand tillot han seg nistemat underveis - men bare bananer og melk - og da brukte han kun fire dager og ni timer.
Da han startet fra Kristiansand sommeren 1929, var det ikke et eneste menneske å se. Men reisebrevene han sendte til avisen Fædrelandsvennen underveis, ble flittig lest og spredte seg til andre aviser. Og da han ankom hovedstaden ble han mottatt som en folkehelt. Og ved hjemkomsten til Kristiansand, også til fots, stod tusenvis av mennesker og ventet på ham og det var jubel og hornmusikk i gatene. Dette ble starten på en kort, men ganske jubelombrust karriere som kappgjenger.
Men hvem var han egentlig?
Hans egentlige navn var Notto Tellefsen Senum, født på Senum i Hornnes i 1885 og oppvokst på Flatebygd i Evje da familien flyttet dit.
Bare 16 år gammel dro Notto til sjøs og var sjømann i 2-3 år før han gikk i land i USA. Under oppholdet i USA reiste han mye rundt både til fots og med jernbane og tok tilfeldige jobber ettersom det falt seg. Mens han jobbet på et meieri (Notto var forresten svært glad i melk!), leste han brosjyrer om hvor sunt det var å leve på frukt og grønnsaker, spise lite kjøtt og ha rikelig med mosjon. Dette følte han var helt etter hans hjerte og han ble en ihuga vegetarianer. Etter mange år i Statene, var Notto tilbake i hjembygda i 1922.
Sommeren 1929 troppet han altså opp i Fædrelandsvennen og kunne berette at han aktet å gå landeveien til Oslo uten å spise eller ta til seg annen næring, og han tilbød seg å sende daglige reisebrev til avisen. Disse førnøyelige små reisebrevene kan du lese her:
Notto Fipps epistler
Notto hadde egentlig tenkt å ta båten tilbake til Kristiansand etter sulteturen, men i Oslo ble han kjent med vegetarianeren dr.phil. Hans Jacob Røgler og det oppsto et tett vennskap mellom dem. De bestemte seg for at Notto skulle gå de vel 400 kilometrene tilbake til Kristiansand med bananer og melk som niste, og Røgler skulle følge ham på sykkel. Det skulle vise seg å bli en velkomst i Kristiansand som overgikk det meste! I Fædrelandsvennen kan vi lese at det møtte fram 6000 mennesker på torget i Kristiansand for å hylle ham og han ble møtt med jubel og hornmusikk, en nesten kongelig mottakelse. Han brukte 4 dager og 9 timer på tilbaketuren og var framme i Kristiansand lørdag 14. september 1929.
Sommeren etter gikk Notto Fipp fra Oslo til Trondheim (om lag 560km) på 5 dager og 22 timer. Også denne gangen spiste han bare bananer og drakk melk på turen, og igjen ble han fulgt av dr. Røgler på sykkel. Og igjen var jubelen stor da han kom i mål i Trondheim. Her var det byjubileum med besøk av baron Henri de Rotschilds lystyacht "Ero" som skulle kaste glans over jubileumsbyen. Men baronen ble fullstendig slått av fotgjengeren Notto Fipp som hadde gått fra Oslo. Ikke engang hyldingssang manglet, og han ble båret på gullstol fra Torvet til stadsfysikus Ourens kontor - der han fikk plastrert tærne.
Året etter gikk han om kapp med den danske kappgjengeren Sigurd Bernt. Strekningen var fra København til Oslo. Sigurd Bernt var Nottos rake motsetning: Ikke bare var han atskillig yngre, men han spiste biff og pølser underveis mens Notto Fipp holdt seg til bananer og melk. Notto hadde allerede tilnavnet Bananen mens Sigurd Bernt hadde fått tilnavnet Biffen. Også denne gangen var dr. Røgler Nottos trofaste følgesvenn på sin sykkel.
Biffen slo Bananen med 53 minutter, men en skade i låret og et sykehusbesøk underveis kostet Fipp 10 timers gangtid. Karl Johansgate var svart av folk som ventget på de to kappgjengerne, og begge ble hyllet og båret på gullstol som vinnere.
Natt til 11. oktober 1931, etter en kompefest på Grendi, ble Notto Fipp påkjørt av en bil mens han var på vei hjem (til fots, naturligvis). Han brakk begge beina på flere steder og legene mente han måtte amputere det ene, men det skulle ikke være fare for livet. Men her tok legene feil, for etter noen dager døde Notto Fipp den 14. oktober mens han lå på St. Josephs hospital i Kristiansand.
Da han ble gravlagt 22. oktober kunne Fædrelandsvennen fortelle at det aldri tidligere hadde vært så langt følge av biler i Setesdalen som da Notto Fipp fikk sin begravelse. Hans trofaste følgesvenn på sykkel, dr. phil. Hans Jakob Røgler skrev i en minneartikkel 11. november: "Nu er han ikke mer iblandt oss. Aldri mer skal vi møte hans varme, hjertegode smil, hans lyse, tindrende humør, hans smittende livsglede, hans myke, trohjertede barnesinn. Det er noe vemodig, ja dypt tragisk i dette "aldri mere"."
Notto Senum kalte seg Fipp etter at han hadde anlagt et tynt fippskjegg. På grunn av langturene til fots med bananer som eneste mat, fikk han også tilnavnet Bananen. I 2010 publiserte forfatteren Lars Saabye Christensen sin roman "Bernhard Hvals forsnakkelser". Denne boka er inspirert av historien om Notto Fipp etter at Saabye Christensen i et antikvariat tilfeldig var kommet over et gammelt hefte om Notto Fipp: "En merkelig livsskjebne" skrevet av Einar Jodd. Notto Fipp selv skrev også sitt eget hefte om sine turer og sitt livssyn med tittelen "Sult, melk og bananer" som han ga ut på eget forlag i 1930.
Forvalter av området hvor cachen er plassert, har gitt sin tilslutning til utforming og plassering.