Hovedfokuset for denne earthcachen er å lære om peridotitt en typisk bergart for området .
Ved GZ finner du en klippe hvor vi tydelig kan studere bergarten Peridotitt.
Fjellet her ved GZ består av et flott eksempel for geologien på stedet, et sted som egner seg godt for å studere og bli bedre kjent med Peridotitt, perioditt en stein som inneholder flott fargespill i form av mineralene pyroksen og olivin.
Ultramafiske bergarter har høyt innhold av en del tungmetaller som jern, krom, kobolt, magnesium og nikkel, mens kalsium mangler. I Norge er peridotitter de kvanititativt viktigste ultramafiske bergartene. Peridotitter er størkningsbergarter med høyt innhold av mineralet olivin (= peridot), et enkeltsilikat med magnesium og/eller jern. Magnesiumdominert olivin kalles forsteritt mens jerndominert olivin kalles fayalitt. Hele variasjonsspekteret fra magnesiumdominert til jerndominert olivin er vanlig i Norge. Peridotitter med > 90 % innhold av olivin kalles olivinstein (dunitt). Et omdanningsprodukter fra olivinstein er serpentinstein (serpentinitt). Serpentinstein er dominert av serpentin, som er et magnesium-jern-nikkeldominert sjiktsilikat. Fordi metamorfosegraden varierer mye finnes ofte serpentinitt sammen med peridotitt. Begge er typiske ultramafiske bergarter som inngår i trinn Y2 ultramafisk (berggrunn). Både olivinstein og serpentinitt har en karakteristisk gulbrun–rødbrunbrun overflatefarge; distinkte landformer (åser, topper) dominert av ultramafiske bergarter som har mye nakent berg og har derfor ofte en karakteristisk rødbrun farge.
Peridotitt, fellesnavn for tunge dypbergarter som vesentlig består av olivin (mer enn 60 %) sammen med pyroksen, amfibol granat, ofte også spinell, særlig kromitt, som kan ha økonomisk betydning. Viktige bergartstyper innen denne gruppen er dunitt eller olivinstein (med mer enn 90 % olivin), harzburgitt (med vesentlig olivin og ortopyroksen), wehrlitt (med vesentlig olivin og klinopyroksen) og granatperidotitt (med rikelig granat). Forekommer som ganger eller isolerte kupper og større massiver.
Peridotitter omdannes lett til serpentinitt. Sannsynligvis kommer mange av peridotittene opprinnelig fra den øvre del av Jordens mantel, og er brakt inn i jordskorpen under deformasjoner knyttet til dannelsen av fjellkjeder. Neve- til hodestore knoller av peridotitt finnes dessuten som inneslutninger i basaltiske lavaer og kimberlittplugger, som begge også har sin opprinnelse i Jordens øvre mantel. De er gjerne lett kjennelige ved rustbrun forvitringsfarge.
Olivin er et magnesium-jern-silikat og er vanligvis grønn. Forvitringshuden er lysere og gulere enn hos serpentin. Olivinen har langt mer magnesium enn jern. Krystaller med flater er meget sjelden. Dersom olivinen er helt uten sprekker, gir den den vakre smykkesteinen peridot. Ellers er olivin meget utbredt som bestanddel av alminnelige bergarter.
Olivin, gruppe silikatmineraler, der den viktigste er et magnesium-jernsilikat som utgjør en blandkrystallserie mellom magnesiumholdig forsteritt (Mg2SiO4) og jernholdig fayalitt (Fe2SiO4). Fargen er grønn til brunlig. Mineralene krystalliserer ortorombisk.
(Eksempelbilde)
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
A. Basert på figuren over og beskrivelsen, hvor i figuren (høyre, venstre eller i midten langs x-aksen) vil du plassere Peridotitten du observerer ved GZ. Begrunn svaret.
B. Består fjellet her av annet omfang som småårer og felt av et annet mineral eller struktur? Og viss så, skiller dette seg ut fra resten av fjellet?
C. Ta en god titt på krystallene i fjellet ved gz. Hva størrelse har krystallene i mm? Hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet? Med andre ord: sammenhengen mellom dypet og den tiden bergarten bruker på å kjøle seg ned etter at den er smeltet og krystallstørrelsen?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!