Strikking
Nålebinding er en teknikk som mest forbindes med vikingene; Den samme typen plagg kunne lages med nålebinding som med strikking, men teknikken er svært forskjellig. Nålebinding utføres med en pinne eller nål som ser ut som en stor stoppenål, gjerne av bein eller tre. Med den syr en løkker, og en må stadig skjøte tråden, som ikke kan være lenger enn at den kan dras gjennom håndarbeidet for hvert sting. Strikking gjøres med to pinner, og garnnøstet kan være så langt som bare det.
I en kvinnegrav i Thüringen fra omkring år 300 fant man to strikkepinner av bein. Fra omkring år 500 kjennes strikkepinner av jern.
Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende.
Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensial for nye strikketeknikker inn på 1900-tallet. En kunne strikke duker som så heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige mønstre – og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig å lage oppskrifter uten å skrive dem ut som bøker.
Omkring 1970-tallet ble en ny metode for mønsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den første og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok når den ble tre – fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver «på øyemål», samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. Bøker om denne teknikken er fortsatt å få.
Et problem-område for tradisjonell mønsterstrikk i flere farger, var at de fargede trådene måtte «følge med» på innsiden av plagget, og ofte ble hengende i løkker som hengte seg opp i knapper og lignende, med mønsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for å unngå dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle løkker, og en avslitt tråd innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.
En øvet strikker kan strikke jevne flater, gjennombrutte mønstre, flerfargede ting, legge til ekstra tykkelse i plagg, legge inn og ta ut fargefelter i mønstre og tilpasse plaggdeler slik at de er lette å sy sammen til slutt. Alt dette var en del av tradisjonell kunnskap en vanskelig kan si når oppsto. Omkring 1970-80-årene ble strikk en del av enkelte ungdomskulturer (hønsestrikk og restegarnsutnyttelse) som en del av «tilbake til naturen».
Datateknikk har medført at dagens strikkemaskiner kan levere mønstre som knapt var mulig å få fram før, med trådtykkelser som gjør at stoffene lar seg sammenligne med vevnad.
Geocaching
Geocaching (geo: jorden, cache: gjemmested) en verdensomspennende spill/fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittsignalmottaker (GPS-mottaker) i en høyteknologisk orienteringslek etter utlagte geocacher. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger sitt besøk i loggboken i geocachen. Det er gratis å delta, men ved å betale et mindre beløp får man ekstra fordeler og tilleggsmuligheter. Per juni 2017 er det registrert over 3 000 000 aktive geocacher.Hver tredje lørdag i august er den internasjonale geocaching-dagen, den første var i 2011.
Cachene kommer som flere typer:
- «Traditional-cache» (tradisjonell cache) er de vanligste geocachene, som består av en fysisk boks med logg som skal finnes
- «Mystery-cache» og «puzzle cache» er cacher som man må løse en rebus eller andre oppgaver for å få koordinatene til
- «Multi-cache» man må finne en eller flere ledetråder for å få oppgitt koordinater til boksen
- «Event-cache» (hendelse-cache) er et treff for geocachere, der man møtes til en spesifikk dato og klokkeslett. Logges på samme måte som alle andre cacher.
- «Earth-cache» er en virtuell cache (ingen fysisk boks) hvor man oppsøker stedet der koordinatene viser til, og man må svare på ett eller flere spørsmål for å bevise at man har vært der og lært noe av det, for å få logget cachen. Disse cachene skal ha geologi som tema, og skal være både informative og lærerike innen emnet.
- «CITO-event cache» (Cache In Trash Out), som er et treff hvor man har som oppgave å rydde søppel, og i enkelte tilfeller plante trær og planter
Listen over er ikke komplett, og gjenspeiler kun noen av typene som finnes på den mest populære listing-tjenesten.
Cacher som inneholder fysiske elementer utlagt av cache-eier skal plasseres minst 161 meter ifra hverandre, for å forhindre feil-logging. Dette gjelder ikke earth-cacher og steg i en multi-cache som ikke inneholder elementer som er utplassert av cache-eier.
Fiske
I Skjåk, i villreinens rike, er det lengre mellom folk enn fjellørretene. Inne på de store fjellområdene finnes det mange små og store blinkende perler. Mange av vannene ligger høyt til fjells. Den beste tida for fiske er derfor fra juli og utover sensommeren.
Fiskebestand
I Skjåk finnes det over 200 fiskevann. I alle vann finnes det fjellørret, med unntak av Røyetjønn der det også er, ja nettopp røye. Skjåk har lange tradisjoner for kultivering, og det settes ut fisk i vann der det er liten naturlig rekruttering. Er du «førstegangsfisker» i Skjåk kan de store områdene og alle vannene virke noe uangripelig. I heftet «På fisketur i Skjåk» presenteres 36 fisketurer i Skjåk, med rutebeskrivelse, kart og fisketips.Det er mye å velge i her får du noen detaljerte fisketips for utvalgte vann og hytter hos Skjåk Almenning:
Elva Tundra i Tundradalen sør for Ottadalen er en liten elv som passer godt for stang og fluefiske. Elva blir bedre jo lengre oppover du kommer. Utleiehytta Grønstorrbu ligger i dette området. Rett vest for Grønstorrbu ligger blant annet Storgrovtjønn og flere interessante vann.
Med utgangspunkt i Sauhytta i Lundadalen, som ligger rett sør for Bismo, kan du fiske i elva og Lundadalsvatnet. Både utløpsoset og Lundadalsvatnet er kjent som en god fiskeplasser.
Med utgangspunt fra Sveinbu i indre Lordalen kan du fiske rundt i dagevis. I dette området ligger en rekke gode fiskevann som Mebrotjønn, Røyetjønn, Bobergtjønn, Såvarhaugtjønn, Ålfottjønn, Mjølakolotjønn og Kroketetjønn.
Om du ønsker deg riktig langt til fjells kan Tverråhytta, Storvassbue eller Skarvedalshytta være et alternativ. Anbefalte fiskeområder i dette området er elva Spangi, Flatvatnet, Bollvatnet, Dørtjønnen og Spongvatnet. Legger du turen inn mot Skarvedalen er Langvatnet, Blåbergtjønn, Rognebergtjønn og mange andre mindre vann gode fiskeplasser.
Aure
Disse dyra er skumle sier IngerborgAR
You can validate your puzzle solution with certitude.