
Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med bergarten diabas. En gangsbergart som her i fjæra strekker seg som en flott mørk banebryter i berget.
Som logger skal du her på Nordre Spro studere det som strekker seg som et mørkt felt i fjæra. Grunnfjellet er gjennomskåret av 280 millioner gamle gangbergarter som presset seg inn i grunnfjellet da Oslofeltet ble dannet i perm-tiden. Et flott historisk stykke for øyet. På Ekebergskrenten i Oslo er det registrert to diabasbrudd for steinalderredskaper. Dette er den samme diabasen som sden gangen jobbet seg opp gjennom ganger og lag i jordskorpen. Studeres det på nært hold kan en se små nyanser, skiler, detaljer, fargespill og om bergarten har struktur eller ikke.Tar du frem et skarpt øye vil du se om det er synlige krystaller i mineralet eller om de er "fraværende". Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede.
Det geologiske kartet viser Oslo Graben som består av vulkansk masse, intrusive metamorfe bergarter og dypbergarter. Bergarter som disse inneholder gjerne mineraler som har verdi av metallinnhold. I kartet over vises kun det som er dominerende i området, men selv innimellom her vil en kunne finne spor av andre bergarter. Diverse mineral forekomster, også med innhold av metall m.m som gjerne opptrer i hydrotermaler, i overgangssoner eller som pegmatittganger kan ikke plukkes ut fra slik et kart, men kan gi antydning på at det i dette området kan finnes.

Diabas
Diabas, mørk, hard og finkornet magmatisk bergart som opptrer i steiltstående, gjennomskjærende ganger eller sjeldnere i såkalte sills (lagganger som følger lagdelingen i en bergart, oftest flattliggende).
Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til basalt og gabbro, med hovedmineraler plagioklas og pyroksen (augitt). I mindre mengder kan kvarts, olivin, nefelin eller hypersthen forekomme. Strukturen er ofte ofittisk (også kalt diabasstruktur), det vil si at plagioklaslister danner et nettverk med pyroksen i mellomrommene. Diabasporfyritt har store strøkorn av plagioklas. Kjemisk og mineralogisk svarer diabas til dagbergarten basalt og dypbergarten gabbro.
Diabas fra Oslofeltet er dannet ved at smeltemasse fra stort dyp i jordskorpen størknet på sprekker i berggrunnen nær overflaten. Den består av de samme mineralene som gabbro, men størknet raskere og er derfor mer finkornet. Smeltemasse som nådde overflaten størknet raskt til finkornet basalt.
Diabasganger opptrer i nær sagt alle geologiske formasjoner. Det norske grunnfjellet gjennomsettes på flere steder av et stort antall diabasganger. De fleste diabasganger er mindre enn ti meter tykke. Grønnsteinsganger er omvandlede diabaser hvor pyroksenen er gått over til aktinolitt og/eller kloritt
Gangbergart
Gangbergarter er intrusive, magmatiske bergarter som befinner seg i jordskorpen mellom dypbergarter og dagbergarter. De er dannet ved at smeltet steinmasse (magma) har størknet i tilførselsganger fra magmakammeret, som ender i et eventuelt utbruddssted på jordoverflaten. Når magma trenger seg oppover i jordskorpen, er det ofte i form av ganger. Magmaen kan ha blitt presset opp til jordoverflaten på grunn av høyere trykk i magmaen enn i sidebergartene og kan føre til vulkanutbrudd og til dannelse av dagbergarter. Ofte kan magma som er i likevekt (likt trykk) med sidebergartene bevege seg sidelengs i jordskorpa.
Gangbergarter er ofte finkornet langs kontakten til sidebergarten, men kan ha litt større mineralkorn i den sentrale gangen. I en ofiolitt kan nye ganger intrudere eksisterende ganger og danne gangkomplekser som består av inntil 100 % gangbergarter.
Gangbergartene kan inneholde store mineralkorn (fenokrystaller) som har krystallisert langsomt ut fra smelten mens den befant seg i dypet.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Hva karakteristiske trekk ved diabasen kan observeres her ved gz? Her må du tett på for å studere nøye å se på detaljene til stein og mineral! Beskriv med dine egne ord!
B. Diabasen her ved GZ har en sidepåliggende bergart. Hva tror du dette er, beskriv de store forskjellene, kontrasten, fargespillet og strukturen de to delene opp mot hverandre. Hva er det som er mest tydelig de to imellom?
C. Hvilken gjennomsnittlig størrelse har krystallene i diabasen her ved gz, hva bredde utgjør diabasen i berget?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!