Læringsmålet med denne earthcachen er å kunne identifisere og kjenne igjen trondhjemitt.
Ved lokasjonen vil du finne en magmatisk bergart, trondhjemitt. Trondhjemitt er en type granitt, også kalt tonalitt i disse traktene. Steinen er relativ lys, eller hvit bergart pga største %-andelen av steinen består av mineralet kvarts. Studerer du veggen på nært hold vil du se at krystallene er av grov type utfra at bergarten har blitt dannet dypt nede i jordskorpen. Korn, prikker, forskjellige mineraler og fargespill er typisk kjennetegn i de magmatiske bergartene, noe som du vil se her og, mest tydelige mineral spill er dette i den andre bergarten som en finner på lokasjonen, som trondhjemitten er en del av. Dette er en mørkere type granittisk gneis, og begge bergartene går parallelt og så og si i hverandre. Dermed får en et fint skille å skulle forholde seg til når en skal bli kjent med trondhjemitten her på lokajonen. Gjør deg kjent med teksten for å skulle kjenne deg igjen i det du skal svare på for ditt besøk.
Grunnfjell / Prekambrium
Grunnfjell, helt eller delvis omvandlede bergartkomplekser som danner et underlag for yngre avsetninger i et område. I norsk sammenheng har begrepet tradisjonelt vært ensbetydende med bergarter dannet i prekambrium. Tidligere ble det antatt at en del av grunnfjellet var Jordens opprinnelige størkningsskorpe, men nå går man ut fra at de eldste kjente grunnfjellbergartene er dannet ved Jordens overflate, og senere omdannet ved stort trykk og høy temperatur i de dypere delene av jordskorpen. Andre bergartstyper, som f.eks. dypbergartene, er dannet ved størkning av smeltemasser som senere trengte inn i disse bergartene dypt under overflaten.
De vanligste grunnfjellsbergartene er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Grunnfjell er meget utbredt i Norge.
Prekambrium, langt tidsrom som strekker seg fra tidspunktet for Jordens dannelse for omkring 4600 millioner år siden til begynnelsen av kambrium for 542 mill. år siden.
Lokalt:
I Norge er trondhjemitt særlig kjent fra den kaledonske fjellkjeden, f. eks. i Trondheimsfeltet, ved Bergen og i Nordland. Ved Årdal i Sogn har en tilsvarende trondhjemitt trengt inn i berggrunn som ble skjøvet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldningen.
De fleste trondhjemittene i Norge trengte frem som steinsmelter for 510-450 millioner år siden. Senere ble de skjøvet og noe omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Ved Årdal i Sogn er alderen ubestemt, men også her mest trolig ordovicisk.
Trondhjemitt har fått navnet etter Trondheim, den gang man stavet "Trondhjem". Den går under handelsnamnet “kvit granitt”, men er faktisk ein tonalitt; ein bergart som skil seg frå granitt ved å kun innehalde ein feltspattype, plagioklas. Den er en lys eller hvit, granittlignende bergart Trondhjemitt hører hjemme i gruppen dypbergarter, som er magmatiske bergarter dannet ved størkning av steinsmelte dypt under jordoverflaten.
MAGMATISKE BERGARTAR
Stein som er dannet ved at smeltet steinmasse (magma) størkner.
Dette kan skje i jordskorpa, (dypbergarter)
i sprekker i jordskorpa (gangbergarter)
eller på jordoverflaten (dagbergarter).
Kjennetegn; korn og prikker i steinen.
Trondhjemitten er hvit eller lys grå. Den kan ha en svak sjiktning, men er vanligvis homogen og jevnkornet.
Trondhjemitt, bergart, en lys jernfattig tonalitt (plagiogranitt) bestående av mineralene plagioklas, kvarts (20-60 prosent) og biotitt (opptil 10 prosent). Trondhjemitt skiller seg fra granittene ved at de har plagioklas som viktigste feltspat. Kalifeltspat, som er karakteristisk for granitt, utgjør her mindre enn 10 prosent av summen av feltspatene. Kvarts opptrer i betydelig mengde og sort glimmer (biotitt) er det karakteristiske mørke mineralet. Faglig klassifiseres den som lys eller "leukokrat tonalitt".
Den hvite granitten er ikke en granitt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye for å være en diorittisk stein. Hvitfargen kommer av at steinen nesten ikke inneholder biotitt.
Trondhjemitter synes å høre hjemme i områder der en havbunnsplate presses ned i dypet og begynner å smelte. De kan være blitt til ved størkning av den først dannede smelten i oppvarmet havbunnsbasalt under en øybue eller en fjellkjede.
Fakta
Type: Størkningsbergart
Farge: Lys (grå til hvit)
Tekstur: Grovkornet, krystallin
Struktur: Massiv (strukturløs)
Mineraler: Feltspat, kvarts og glimmer
Dannelse: Langsom størkning av smelte på stort dyp
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. Studer bergarten ved lokasjonen, hva karakteristiske trekk kan du se, og hva farger dominerer?
B. Nå skal du studere krystallene i steinen, hva størrelse har de, og er steinen her fin, middels eller grovkornet?
C. Hva prosentandel vil du si at den lyse parten av trondhjemittsteinen utgjør. Og vil du si at stukturen i berget er båndet eller ikke?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!