Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med breksje. Breksje er en type konglomerat, sammesatt av diverse sedimenter som utgjør en eller flere av typenstein. Du vil her få studere breksje som er av kantet steinformasjon, dannelse og prosess. Fargespillet i en breksje kan variere ut fra omgivelsen den er dannet i og kommer fra. Sedimentene seg i sammen har dannet denne fine strukturen og formasjonen over en lang tid og prosess. Det du bevitner foran deg på GZ har en helt unik historie som forteller mye om hva miljø den har blitt dannet i og stammer fra. Samt hva den er sammensatt av fra dens ferd, bevegelse og bearbeidelse. Er dette en sammensatt masse av flere eller en type? Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt!
Områdebeskrivelse:
Grunnfjell og skyvedekkene som ikke ligger langt fra hverandre er alle del av Bergenbue-systemet. Fra nord til sør består berggrunnen av Øygarden gneiskompleks som er del av grunnfjellet, Nordåsvannkomplekset og Mindeflakene, som er del av Hardangerfjord-dekket, Blåmandekket og Lindåsdekket. Øygarden gneiskompleks er en del av grunnfjellet og består hovedsakelig av to komponenter: Granittisk gneis og heterogen gneis. Lengre sør består av Nordåsvannkomplekset og Mindeflakene. Nordåsvannkomplekset inneholder bergartene amfibolitt, amfibol-granatglimmerskifer og serpentinitt. Mindeflakene består av mylonittgneiser, som opprinnelig er grunnfjellskiler. Nordåsvannkomplekset og Mindeflekene er imbrikert, sterkt deformert og har mylonittisk. Blåmansdekket ligger sør og øst for Nordåsvannkomplekset og består hovedsakelig av øyegneiser og båndete gneiser, men det forekommer også stedvis antatt senprekambriske metasedimenter. Videre mot sør Lindåsdekket som her består av anortositt og stedvis metagabbro og amfibolitt.
Lokasjonens nærområde består i hovedsak av parallelle felt hvor de sidepåliggende er av Amfibolitt, omdannet og sterkt deformert gabbro og grønnstein med bånd av trondhjemitt. Hovedfeltet er av leire, silt, sand, grus, myr, fyllmasser o.l. . Det andre sidepåliggende parallelle feltet består av mylonittgneis, for det meste granittisk, og med Kvartsitt, kvartsskifer i hardangerfjorddekket.
Breksje
En breksje er en variant av konglomerat der bergarten er sammensatt av lett synlige, skarpkantete bruddstykker. Den kan dannes på ulike måter – inkludert sedimentært ved f.eks. skred, vulkansk utblåsning og tektonisk oppknusning. Vinkelen til klastene indikerer at de ikke har blitt transportert veldig langt fra kilden
Etter dannelsesmåten kan man skille mellom forskjellige typer.
- Sedimentær breksje minner om konglomerat, men har mer skarpkantete bruddstykker, og er dannet ved forsteining av urer eller raskt sammenskyllete, grove sedimenter.
- Eruptivbreksje har bruddstykker innesluttet i en bergart dannet ved størkning av steinsmelte (magma).
- Eksplosjonsbreksje har bruddstykker dannet ved vulkansk istykkerbrytning av berggrunnen.
- Rivningsbreksje er dannet hvor to bergblokker har gnisset mot hverandre og delvis knust (tektonisk breksje).
- Nedslagsbreksje (impaktittbreksje) er dannet ved meteoritt- eller kometnedfall.
Breksje kan deles videre i henhold til:
Klaster - der klastene berører hverandre og matrisen fyller tomrommene; og Matrix - der klastene ikke er i kontakt og matrisen omgir hver klast;
Klasterstørrelse - fin (2 - 6 mm), middels (6 - 20 mm), grov (20 - 60 mm), veldig grov (> 60 mm);
Sortering - en breksje bestående av en blanding av klaststørrelser er dårlig sortert, mens en som hovedsakelig består av klaster av samme størrelse er godt sortert;
Litologi - en breksje der klastene representerer mer enn én bergart, kalles polymiktisk (eller petromiktisk), mens en der klastene er av en enkelt bergart, er monomiktisk (eller oligomiktisk).
Fakta
Type: Avsetningsbergart, m.fl.
Hardhet : variabel, myk til hard, avhengig av sammensetning av klaster og sementstyrke.
Farge: Variabel ut fra klast og sammensetning
Tekstur: Grovkornet, kantet
Struktur: Massiv (strukturløs)
Mineraler: Bergartsstykker
Dannelse: Oppknusning, skred
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Studere Breksjen ved gz, hvordan vil du karakterisere den?
Hva litologi vil du si den har, er opphavet fra en eller flere bergarter? Beskriv med dine egne ord!
B. Hva miljø tror du breksje normalt stammer eller har opphav fra? Og hva bergart knyttes den opp mot?
C. Hva klasterstørrelse har vi her i matrisen på GZ ut fra fin til grov og størrelse i mm til cm?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!