Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med glimmer som mineral i stein.
Ved GZ finner du en vegg som glinser i solen som om den delvis er laget av sølv. Ved nærmere øyesyn kan man se at dette er små svar-sølvfargede flak. Dette er glimmer som også går inn under det internasjonale navnet mica.
Berggrunnen i Trondheim består mest av omdannede basaltiske lavabergarter og omdannede sedimentære bergarter dannet i kambro-silurtiden. Berggrunnen tilhører det såkalte Trondheimsfeltet. På Byneset i vest og rundt Jonsvatnet i øst og videre sørover i Klæbu består berggrunnen av kambrosilurske skifre, blant annet fyllitt og grønnskifer.
Trondheimsfeltet består av bergarter skjøvet inn fra nordvest og deformert i løpet av den kaledonske orogenese. Feltet består av en rekke underordnede skyvedekker med opprinnelig prekambriske bergarter sammen med kambrosilurisk glimmerskifer, sandstein, grønnskifer, kalkstein og dypbergarter som gabbro, oppdalitt og trondhjemitt. I enkelte kalksteiner og skifere finnes fossiler
Glimmer
Glimmer, en gruppe silikatmineraler som er karakterisert ved at de lett lar seg spalte i tynne flak. Mineralet har høy glans og lav hardhet (2–3). En grov inndeling er muskovitt lys glimmer og biotitt (annitt-flogopitt) mørke glimmer.
Krystallstrukturen er bygd opp av sjikt. To lag av aluminiumsilikat er bundet sammen med ett lag av hydroksyl (OH−) og små metallioner (for eksempel Fe2+, Mg2+ eller Al3+) til et sterkt sammenbundet sjikt. Mellom disse sjiktene ligger store metallioner (K+, Na+, Ca2+), som knytter dem sammen med svakere bindingskrefter. Dette forklarer den utpregede spaltbarhet langs sjiktene.
En generell formel for glimmer kan skrives XY2−3Z4O10 (OH,F)2, hvor X står for kalium, natrium eller kalsium, Y står for aluminium, jern, magnesium, litium eller eventuelt mangan og krom, og Z står for silisium og aluminium.
De mest utbredte glimmere er muskovitt (lys glimmer eller «kråkesølv») og biotitt (mørk glimmer), som er vanlige i granitter, gneiser, glimmerskifere, og så videre.
Finkornet muskovitt (f.eks. i fyllitter eller ved omdanning av feltspat) kalles sericitt. Ellers kan store plater av muskovitt og biotitt forekomme på pegmatittganger.
Forvitret biotitt får gjerne en gyllen farge og kan i form av små korn, f.eks. i sand, ligne noe på gull, og kalles derfor noen ganger «kattegull».
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Gå til GZ og studer veggen foran deg. Hva karakteristiske trekk har bergarten mht farge, glans, er den massiv eller lagldet, er den hard eller myk? Beskriv med dine egne ord!
B. Her ved GZ kan man observere spesielt to karakteristiske mineraler som opptrer i glimmer steinen. Hva farger har de og hva er mineralene? Beskriv forskjellene du ser i steinen, kontraster, fargespillet og strukturen.
C. Hvilken gjennomsnittlig størrelse har krystallene i steinen?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!