Paradisbukta
Paradisbukta er en bynær badestrand nordvest for Steinkjer sentrum.
Her sees Løsberga i bakgrunnen. (Foto: Morten Stene [10. juli 2014])
Paradisbukta ligger nedenfor boligfeltet Søndre Egge, nordvest for Steinkjer by, og omkranses av Steinvika og Skåtangen. I dag er Paradisbukta en av Steinkjers mest populære badestrender, og var før Bystranda dukket opp, Steinkjers «se og bli sett»-strand. For de unge i Steinkjer var de hit man dro på varme sommerdager for å bade, henge med venner og kikke på det motsatt kjønn.
Eng: Paradisbukta is a beach located near the residential area Søndre Egge, northwest of Steinkjer town. It's surrounded by Steinvika and Skåtangen. Today, Paradisbukta is one of Steinkjer's most popular bathing beaches, and was before "Bystranda" appeared, Steinkjer's pop-beach. For the youngsters in Steinkjer, this was the place to be on hot summer days. To swim, hang out with friends and look at the opposite sex.
Bukta har også vært et populært sted for russefester opp gjennom årene, men disse aktivitetene er nå flyttet til andre steder. Noe de nærliggende naboene sikkert ikke er lei seg for. Paradisbukta har blitt en offentlig badestrand, og det er satt opp benker, bort og faste grillsteder. På sommers tid er det også en åpen kiosk her, og stedet har eget toalettanlegg.
HISTORIE:
Men for å ta det i riktig rekkefølge: Bukta her var egentlig grunnen til tre husmannsplasser som alle tre ble satt opp i perioden fra 1875 – 1885. De tre husmannsplassene var: Katteraasplassen, Visetplassen og Hollandplassen
Husmannsplasser:
I Lars Lilleby Macedo sin artikkel for Steinkjer kunnskapsportal kommer det fram at:
«Dette var husmenn med husmannskontrakter som ble inngått i slutten av ”husmannsperioden” – egentlig like før husmannssystemet ble avskaffet som vanlig skikk og bruk. For husmannsfamiliene i Paradisbukta betydde dette at kontraktene med onntimsplikt hos Egge gård ganske fort ble byttet ut med bygselskontrakter fra Steinkjer kommune. I 1886 bød det seg en sjanse for Steinkjer kommune å kjøpe Egge gård på tvangsauksjon. Med på denne handelen ble også Egge gårds husmenn, eller rette sagt, iallfall husmannshusene.
Steinvika 1954. Her vises Katteraasplassen med nærliggende områder godt, og man får en fin forståelse om hvordan de tre husmanssplassenes parseller var fordelt. På dette bildet ligger Hollanplassen ovenfor sagbruket, mens husene på Visetplassen er borte.
Husmannshusene var nok ikke videre verdifulle i denne sammenheng, for man kan lese at kirkeportene ved Egge kirke ble verdisatt med samme takst som de tre husmannshusene i Paradisbukta. Onntimsplikten ble omgjort til en årlig bygsel, og husmannsfamiliene ble på denne måtene egne herrer over hus og grunn. Dette var etter forhandlinger med kommunen, hvor en av de minst formuende husmenn i Eggebogen foreslo at avgiften skulle beregnes etter et tillegg på dagpengene av 10 øre.
Paradisbuktas struktur slik vi kjenner den i dag er på mange måter opparbeidet av disse husmennene som valgte å bosette seg her for godt over 100 år siden. Av Axel Benums ”Husmennene i Egge ” kan vi lese at familiene i Paradisbukta levde av småskala-landbruk og fiske. Etter hvert kom sagbrukene i Steinvika til å spille en viktig rolle for sysselsettinga i nærområdet, og ofte ble husmennsønnene industriarbeidere ved sagbrukene eller andre fabrikker. Overgangen fra husmannsvesen til industriarbeidere bød på fast inntekt og bedre kår.
Denne vakre badestranden har ikke alltid båret navnet Paradisbukta. På slutten av 1800-tallet ble det etablert et sagbruk i Steinvika, og bukta som nå ble brukt til oppstilling av tømmer gikk under navnet Selvigbukta.
I Steinkjerleksikonet kan vi lese:
Industri:
I 1895 etablerte Lars Selvig ««Selvig dampsag- og høvleri» i bukta nedenfor den innerste delen Steinvika på Egge gårds grunn. Selvigbruket bygde like før 1900-tallet moloen i Paradisbukta, og det var området mellom Selvigbruket og moloen som ble kalt Selvigbukta.
Selvig dampsag og høvleri fikk til slutt økonomiske vansker, og driften ble innstilt i 1930, etter at to generasjoner Selvig hadde driftet sagbruket.
I 1932 ble sagbruket kjøpt av Steinkjer trelastforretning Holan & Letnes som etablerte høvleri der. Det anlegget var i bruk til 1970. Den dag i dag står det ruiner etter bygningene.
Fornminner:
I Paradisbukta (og Steinvika) finnes spor etter flere typer fornminner. I området finnes 18 gravrøyser, fem steinsamlinger, en gravhaug og ti kullgroper. På Skåtangen er det bevart 4 røyser. Ei av røysene på Skåtangen er mye større enn de andre, og det er derfor grunn til å tro at den kan være fra bronsealderen.
OPPGAVE:
For å kunne logge denne virtuelle geocachen skal du sende co et bilde av deg, eller en personlig gjenstand - gjerne et ark med ditt cache-nick på - fra GZ med moloen i bakgrunnen. NB. Det er ikke påkrevd at ansiktet ditt vises på bildet.
TASK:
To be able to log this virtual geocache, you must send a picture of you, or your mobile/gps - preferably a paper with your cache nick on - from GZ with the pier in the background. NB. Your face is not required to appear in the photo.
Virtual Rewards 3.0 - 2022-2023
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between March 1, 2022 and March 1, 2023. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 3.0 on the Geocaching Blog.