Læremålet med denne earthcachen er å gjøre logger kjent med hva spylerenner og iserosjon er for noe, et flott eksempel på dette finner du her ved lokasjonen.
Ved GZ kan du observere en flott slipt, glatt og polert del av berget som stammer fra isens arbeider. Plassen er ikke like lett tilgjengelig for deg som logger til å skulle studere, min vil overraske logger over hva is, vann og erosjon kan gjøre med fjell for form og fasonger. Uthulinger, bølger, skuringer, renner, og formasjoner i fjellet er det du skal studere for å kunne svare på spørsmålene gitt i teksten under.
Spor som er synlige og lagt igjen fra istiden finner vi så og si overalt i Norges langstrakte land. Vi ser merker og spor av isens og breenes arbeid som skuringer på fjellet, og dalenes form som svinger seg side til side eller i høydedrag og fenomener som jettegryter som vises som sylinderhull i fjellet. Fokuset på denne earthcachen er spylerenner og erosjonens arbeid som er godt synlig på berget her, og som stammer tilbake til arbeidet mellom isbre og den vannstrømninger.
Iserosjon:
Iserosjon, utgravning av landskapet gjennom isbreers bevegelse. Breene beveger seg langsomt fremover den vei underlaget skråner. Under breen transporteres stein og grus som sliper underlaget slik at det blir glatt; striper som dannes i fjellet kalles skuringsstriper. Temperaturen i bunnen av de «tempererte» breer er alltid omkring smeltepunktet. Smeltepunktet avhenger av trykket, som varierer noe når isen beveger seg over et ujevnt underlag. Dermed vil det vekselvis være is og vann og bare is i bunnen av breen. Smeltevann trenger inn i underlagets sprekker og fryser, og på den måten sprenges fjellet i stykker (frostsprengning). Massive, harde og seige bergarter klarer seg bedre enn sprukne berg hvor stykke for stykke vil forsvinne.
Bergknatter som har vært utsatt for iserosjon eller isskuring, er glattslipte og blankpolerte på den siden som vender mot isens bevegelse, støtsiden, men ujevne og bratte på le-siden. Disse kalles rundsva. Breen vil grave ut løsere lag, særlig der hvor berget er oppsprukket, og da helst der sprekkene går i samme retning som breens bevegelse. Mange små, dallignende kløfter er dannet på denne måten.
Isens erosjon er den kraftigste av alle nedtærende krefter på Jorden. Elvene under breen, som tar med seg det meste av erosjonsmaterialet, er derfor grumsete av grus og leire. En vanlig dalbre fører normalt bort over 300 tonn per km2 av underlaget i løpet av et år. Iserosjon har i stor grad utformet Norges overflate, og skapt det typiske iseroderte landskapet med ulike former som fjorder og fjord-daler (U-daler), botner og tinder.
Forvitring vs Erosjon:
Hovedforskjellen mellom forvitring og erosjon er hvor prosessen finner sted. Mens forvitringen smuldrer opp bergartene på stedet, fjerner de eroderende kreftene det løse materialet. Viktige faktorer som påvirker forvitringsintensitet er type bergart, klima og tektonisk setting.
Forvitring foregår på stedet, in situ, med lite eller ingen bevegelse av nedbrytningsproduktene. Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk forvitring, men begge kan ha en biologisk komponent, og biologisk forvitring kan derfor regnes som en tredje hovedtype. Mekanisk og kjemisk forvitring kan foregå samtidig og dermed forsterke hverandre. I mer ekstreme miljøer, som kaldt og tørt eller varmt og fuktig, vil gjerne den ene hovedtypen dominere.
Erosjon er derimot prosesser som sliper eller bryter ned materiale og i tillegg transporterer det løse materialet, det vil si nedbrytningsproduktene. Erosjon skjer ved hjelp av ulike agenser (altså det som driver eller opprettholder en prosess), som rennende vann, bølger, vind, snø, is eller tyngdekraften. Nedbrytningsproduktene transporteres av en eller flere agenser og kan derfor avsettes i varierende avstand fra kildeområdet.
Forvitring og erosjon kan også forsterke hverandre. For eksempel kan vind transportere sandkorn som sliper eller abraderer bergartsflater og lager ventifakter. Når sandkornene kolliderer med bergartsflaten vil små biter av bergarten slås av, og dette er mekanisk forvitring. I neste øyeblikk kan de nye bitene tas av vinden, og transporteres bort, og dette er erosjon.
Forvitring er nedbrytning av bergarter, mineraler, jordsmonn og andre materialer ved direkte kontakt med luft, vann (is), temperatursvingninger og biologiske organismer. Forvitring former landskapet sammen med erosjon.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. Studer skuremerkene og spylerennene i fjellet. Identifiser hva du ser av skuremerker og studer selve bølgene! Hva spor finner du og kan du utfra spor og merker avgjøre hvilke retning isen skurte?
B. Fremfor deg i fjellet ser du x-ant spylerenner. Disse går parallert ved hverandre. Hvor mange er det og hva størrelse har de i lengde og bredde? Hva er årsaken til de forskjellige breddene på bølgene/rennene?
C. Ved å ha studert fjellet kan du si noe om dette hendelsesforløpet kommer av forvitring eller erosjon? Utdyp ditt svar!
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!