Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med omdanningsbergarten Serpentinitt. Hovedbestanddelen er varianter av serpentinmineraler, krysotil og antigoritt, mineral som er fra Serpentin mineralgruppe av hydroksylholdige magnesiumsilikater. Serpentinitt er i hovedsak det som utgjør strukturen og spillet du ser på gz. Strukturen kan omtales som unik og leken. Mineralet opptrer i en fargenyanse fra hvitt, grønn til gulaktig farge. Tar du frem et skarpt øye vil du se om det er synlige krystaller i mineralet eller om de er "fraværende". Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt!
Massene her stammer fra kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Hendelsen tok plass ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter, og deformasjoner, nye strukturer i landformen.
Geologien i Nordland preges av den kaledonske fjellkjedefoldingen som tok form for cirka 400 millioner år siden. Lagdelte kambrosilurbergarter (skifer og kalkstein), opprinnelig avsatt i havet, ble da presset sammen og omdannet til glimmerskifer, marmor og ulike typer gneis, samtidig som flytende smeltemasse fra Jordens indre trengte opp og størknet til harde granitter og gabbrobergarter. Disse danner de spisse tindene langs kysten. Mange av dalene og fjordene i det indre av Helgeland bærer preg av hovedstrøkretningen i foldesonen, sørvest–nordøst. Rana og Salten, som ligger sentralt i den kaledonske fjellkjeden, har de fleste og største kalksteinsgrottene i landet.
Jordbunnen på strandflaten og i dalene består ofte av leire, sand eller grus, avsatt i sjøen på slutten av siste istid. Senere har landet hevet seg, mest i indre strøk der isen var tykkest, og her finnes havavsetninger opptil cirka 160 meter over havet.
Serpentinitt
Serpentinitt er en omdanningsbergart som ofte er grønn med en marmorert struktur. Serpentinitt dannes ved omdanning av jern-magnesiumrike bergarter dypt nede under havbunnen. Omdanningsprosessen kan beskrives som hydrering. Bergarten har derfor mye bundet vann i krystallstrukturen, noe som har gitt en sær anvendelse av serpentinitt som nøytronskjold i kjernereaktorer. Som naturstein er serpentinitt kjent helt fra antikken, og kalles ofte "grønn marmor" siden hardhet og polerbarhet er sammenlignbar. Bergarten er dannet ved omvandling av en olivinintrusjon. Ved omvandling av olivin til serpentin dannes det magnesitt og enkelte andre mineraler. Denne omvandlingen medfører en volumøkning på opptil 20%. Ekspansjonen fører til en breksjering av bergarten, særlig i grensesonen mot omgivende bergart. I kontakten med skifer har det blitt dannet talk og kleber. At man har talkmineralforekomster i Serpentinitten er helt vanlig, noe som er med på å gjør bergarten relativt myk.
Serpentin er en mineralgruppe av hydroksylholdige magnesiumsilikat. Mineralet forekommer som finkornete og massive aggregater. Som steinstøv er silikater farlig å inhallere. Utseende omtales gjerne som et slangeskinn ut fra dens struktur og spill.
De er viktige bestanddeler i mange bergarter på lavt metamorfosetrinn, som kleberstein, grønnskifer og andre. Serpentin blir oftest dannet ved hydrotermal omvandling av magnesiumrike silikat, særlig olivin. De tre hovedtypene av serpentin er lizarditt, antigoritt og krysotil (serpentinasbest).
Serpentinmineraler finnes mange steder, også i Norge. Gulgrønn til grønn edelserpentin fra Modum er brukt blant annet som prydstein til fasader.
Strukturelt sett er serpentingruppens mineraler sjiktsilikater, hvor ett lag av sammenknyttede SiO4-tetraedre er bundet til ett lag av brucitt Mg(OH)2 (se silikatmineraler). Ettersom tetraederlaget og brucittlaget ikke helt passer sammen, har sjiktene en tendens til å bukle seg eller også rulle seg helt sammen til hule sylindere.
Serpentin dannes oftest ved hydrotermal omvandling av magnesiumrike silikater, særlig olivin. Ved en slik prosess (serpentinisering) kan hele bergartsvolumer av olivinstein (dunitt) og peridotitt gå over i såkalt serpentinitt, som ofte inneholder utnyttbare forekomster av kromitt.
Fakta:
Kjemisk formel : Mg3Si2O5(OH)4
Katogori : Silikat
Navn Norsk/Engelsk : Serpentinitt
Kløv : Fra varierende til perfekt
Glans : Silkeglans til matt
Hardhet : 2,5 - 3,5
Krystallsystem : Triklinsk
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Hva karakteristiske trekk ved Serpentinitt kan observeres ved gz, hva fargespill ser vi og hvordan er strukturen bygget opp? Gå tett på for å studere nøye å se på detaljene til mineralet! Beskriv med dine egne ord!
B. Som nevnt i teksten over er det flere mineraler som kan utgjør steinen, stukturen og fargespillet. Beskriv med egne ord hva mineral du tror er hovedgrunnen til fargen her og hva har skjedd i prosessen?
C. Hva gjennomsnittlig størrelse har krystallene i steinen her ved gz?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!