Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med breksje, og hva type breksje vi har med å gjøre i forkastningssone! En Breksje omtales som en bergart sammensatt av lett synlige, skarpkantete bruddstykker.
Her på GZ vil du skulle studere et fjellparti, eller et berg som du må gjøre deg opp en mening på om er en knusningsbreksje eller en forkastningsbreksje. Det du vil se på lokasjonen er en forkastning med en type breksje utfra hendelsesprosessen den har gjennomgått. Her har store krefter vært i sving som har resultert i det vi ser i dag. Les teksten godt, studer lokasjonen tydelig og besvar spørsmålene lengre ned i cacheteksten.
Berggrunnen på Sørlandet hører i sin helhet til grunnfjellet. Strøkretningen nord–sør er bestemmende for retningen av hoveddalene i fylket, i de østre delene sterkt modifisert av forkastninger i grunnfjellet sørvest–nordøst parallelt med kysten. Landskapet hever seg langsomt nordover og når i Agder godt over 1400 meter over havet. Den lave, flate kystbremmen på Lista er avsatt under istiden og utgjør et særegent element i landskapet. I Norge finnes store mengder av marmor oppstått ved regionalmetamorfose i grunnfjellet på Sørlandet og Møre, i Den kaledonske fjellkjede på Vestlandet, i Trondheimsfeltet og særlig i Nord-Norge, samt ved kontaktmetamorfose i Oslofeltet.
I hovedtrekk består berggrunnen mest sør i landet av granitt, men mann finner mindre innslag av mye annet også. Granittene på sørlandet har sine egne mineral varianter utfra dens lokasjon, derfor vil en finne denne vanlige bergarten med forskjellige fargenyanser og forskjellige mineral mengder langs hele sørlandskystlinjen, også som Granodioritt og Trondhjemitt, kvartsdioritt, forgneiset og foliert. Porfyrgranitt, middels- til grovkornet. Videre vil en finne større felt av gneis, båndgneis, stedvis migmatittisk (Amfibolitt, biotittgneis i bånding med lys gneis, stedvis granat-sillimanitt-cordieritt biotitt gneis og tynne lag av kvartsitt), vest for ortopyroxenlinjen, pyroxenam. Flere områder av gneisen vil være av øyegneis, vesentlig omdannede porfyriske granitter og granodioritter med store krystaller av alkalifeltspat. Et mindre felt her og der kan man også finne Konglomerat med boller av kvartsitt.
Breksjesorter:
Breksje er en bergart sammensatt av lett synlige, (mer eller mindre) skarpkantete bruddstykker (>2mm) av en eller flere bergarter i en matrise av finere partikler som sand, leire, silt eller småstein. Etter dannelsesmåten kan man skille mellom forskjellige typer breksjer.
Sedimentær breksje minner om konglomerat, men har mer skarpkantete bruddstykker, og er dannet ved forsteining av urer eller raskt sammen skyllete, grove sedimenter.
Nedslagsbreksje (Impaktittbreksje) er dannet ved meteoritt- eller kometnedfall; i Norge kjent fra Gardnos i Hallingdal.
Eruptiv eller vulkansk breksje har bruddstykker innesluttet i en bergart dannet ved størkning av steinsmelte (magma).
Eksplosjonsbreksje har bruddstykker dannet ved vulkansk istykkerbrytning av berggrunnen.
Rivningsbreksje, knusningsbeksje eller forkastningsbreksje er dannet hvor to bergblokker (forkastningsblokker) har gnisset mot hverandre og delvis knust bergartene i mellom blokkene (tektonisk breksje). En forkastning dannes når et parti jordskorpen en såkalt blokk deles i to som en konsekvens av en svakhet og de to resulterende blokkene beveger seg i forhold hverandre langs en bruddsone eller forkastningssone. Ved en forkastning vil bergarten bli utsatt for store spenninger og bergarten i forkastningssonen vil knuses. Denne prosessen kalles kataklase. Kataklase beskriver en mekanisk prosess hvor bergartene i skjæringen mellom blokkene blir knust den relative bevegelsen mellom blokkene. Knusingen skjer som oftest langs en sone som er svakere enn omliggende bergart. Fragmentene som blir knust vil etter hvert danne en ny bergart av sammenpressede biter. Denne bergarten kalles en forkastningsbreksje eller knusningsbreksje.
Klast litologi
Klastene i en breksje kan klassifiseres på grunnlag av klastenes sammensetning som følgende:
1.) Monomikt – klaster fra en enkelt bergart
2.) Oligomikt – klaster bestående av kun to ulike bergarter
3.) Polymikt – Klaster fra tre eller flere bergarter
Størrelse stein
1.) Granulare størrelse 2-4 mm.
2.) Småstein størrelse 4-64mm
3.) Stein størrelse 64-256 mm
4.) Kampestein størrelse >256mm
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Her på GZ må du studer breksjefeltet nøye. Hva breksjetype har vi med å gjøre på lokasjonen? Beskriv hva du observerer for ditt svar!
B. Studer klastene og formen til massen i breksjen! Hva klastesammensetning har vi og er de avrundet eller kantet?
C. Hvor bred vil du si feltet/sonen er som klassifiseres som breksje? Og hva størrelse på breksjematerialet har vi?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!