Læringsmålet med denne earthcachen er å bli kjent med øyegneis og mineralet som øynene består av. Gneis er også en karakteristisk og vanlig bergart som en over store deler av Norge finner generelt. På lokasjonen vil du komme over en formasjon i steinen som kalles øye(gneis). Dette fordi at mineralert i steinen fremtrer som et øyner. Legger du et godt "øye" til ser du at i stein er det dannet sirkler, ovale sådan i mineralbåndlinjene som går i steinen. Disse skiller i størrelse og farge. Studer godt for å besvare spørsmålene under.
Den granittisk gneisen / gneis i Norge stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Dette skjedde for 450-400 millioner år siden ved at kontinentplaten som bestod av Amerika / Grønland kolliderte med den europeiske platen. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble utsatt for høye trykk temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. I de nærliggende områder har vi felt og områder som tar for seg både glimmerskifer, amfibolitt, kalksilikatskifer, metasandstein, kalkspatmarmor og gneis. Gneis som er en lett gjenkjennelig bergart for øye ser vi både her og der, både i form av flaser, båndgneis og øyegneis m.m.
Mesteparten av Lyngenhalvøya er et markert fjellområde med særlig høye fjell og alpine landskapsformer i et bredt belte langs halvøyas akse, og med lavere landskapspartier langsfjordene på begge sider av halvøya. Utformingen av landskapet på Lyngenhalvøya hengersammen med berggrunnens sammensetting, samt forkastninger og dominerendesprekkesystemer. Den alpint utformede sentrale delen består av gabbro og beslektede bergartersom står seg godt mot erosjon* og forvitring*, mens halvøyas lavereliggende flanker består avflere typer mindre mot standsdyktige bergarter, for det meste omdannede sedimentærebergarter. Lyngenhalvøyas fjellmassiv er flere steder gjennomskåret av tverrgående dypefjellpass, det mest markante går langs Kjosenfjorden, fra Svensby til Lyngseidet. Dette passetutgjør et dypt snitt gjennom gabbroen.
Øyegneis
Gneis er en metamorf bergart, noe som vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, dette etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av. Granitt er en vanlig bergart i Norge, og mye av den norske gneisen er derfor omdannet fra granitt. Gneisgranitt er en blandingsbergart, som har oppstått når omdanningen (metamorfosen) ikke er fullstendig, men i grenseland mellom en metamorf bergart og en magmatisk bergart. *Slike blandingsbergarter har ofte et stripet utseende og kan være sterkt lagdelt.
*Kalt båndgneis: noe som er en sterkt omdannet bergart med regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Lagene har typisk varierende tykkelse, likedan som du her ved WP vil se at øynene (øyegneisen) har ulike varierende størrelser og tilgrads utstrekte/ovale øyner. Båndgneis består vanligvis av bånd med lyse og mørke båndlag. De lyse er oftest feltspat og kvarts, mens de mørke er av mafiske bergarter som basalt og gabbro. (mafisk=Magnesium + ferro dvs jern)
Øyegneis «kommer fra det tyske ordet augen som betyr øye» er en, metamorf bergart med store, vanligvis ovale ”langstrakte” krystaller eller korn av feltspat («de såkalte øyne») i en båndet eller stripet gneisisk grunnmasse. Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene (de lyserøde og / eller de egghvite) kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller mer vanlig at de er utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.
Øyegneis fakta:
Øynene er ovale korn, av ett mineral, som er større enn de andre kornene i en bergart. De er vanligvis porfyroblaster : store krystaller om har vokst under metamorfosen. Det vanligste er rosa alkalifeltspat (mikroklin eller perthitt), 1-5cm stor, i en kvarts-, feltspat- og glimmermatriks. De er typiske for høymetamorfe gneisområderfra pekambrisk tid.
Kornstørrelse: 2-5mm, ”Øyner” 1-5cm.
Sentrale komponenter: Alkalifeltspat, kvarts, plagioklas.
Andre komponenter: Glimmer.
Lignende bergarter: Tektonitt der ”øynene” dannes ved deformasjon, men de dannes også av andre prosesser.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke WP koordinatene.
A. Hvilke av egenskapene til øyegneis over kan du observere ved GZ.
B. Hvilken farge har øynene, de ovale og avrunde objektene, og hvilket mineral antar du at de er laget av?
C. Hva er omtrentlig størrelse på et gjennomsnitt øye?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!