Den katastrofale Tsunamien i det Indiske Hav i 2004, skyldes en forkasting på 8 meter. Den ødeleggende bølgen skyldes to forhold. 1) Forkastningen skjedde raskt. 2) Forkastningen var vertikal, dvs. den ene siden beveget seg oppover i forhold til den andre. En ikke uvesentlig faktor i tillegg var at den forkastningen var svært lang.
Dette er en forkastning som var av sammenlignbar størrelse i den ene retningen i alle fall. Men den kulle aldri skapt en tsunami. Denne skjedde ikke vertikalt og var helt sikker ikke like brå.
Når berg beveger seg og deformeres kan det føre til at den sprekker opp, eller at foldingen er kompetent. Kompetent folding betyr at massen er plastisk og dermed former seg i forhold til bevegelsene den utsettes for. Det siste forutsetter at hendelsen skjer på stort dyp, så dypt at den samlede effekt av høyt trykk og temperatur gjør at massen kommer over flytgrensen. Det betyr ikke at den er flytende, men at den er deformerbar, litt sammenlignbart med stål som smis under kraften av en hammer.
Fjellene i denne delen av Norge har blitt erodert ned til det man kan omtale som fjellets røtter, berget har blitt dannet 5 km eller mer under overflaten. Derfor finner få eksempler på akutte forkastninger som har skapt såkalte alpine sprekker i fjellet. Alpine sprekker er sprekker man finner bergkrystaller og mange andre vakre krystaller. Det er lite slike Sykkylven, atskillig flere en del andre steder - f. eks. i Jotunheimen og på Hardangervidda.
Til gjengjeld har Sykkylven mange eksempler på kompetent folding. Dette er ett av dem. Her har det vært et kraftig jordskjelv en gang for veldig lenge siden, hvor det har skjedd et brudd og forskyving av berget på hver sin side mot hverande. I en sone på noen få meter på hver side av bruddet kan man tydelig se at bergarten har blitt deformert.
Bergarten i området er gneiss, men akkurat der bruddet skjedde er det et lag som inneholder mange uregelmessige rødbrune krystaller av granater. Det har ikke vært gjort noen analyse av bergarten, men ut fra hva som ellers er funnet i Sykkylven er det trolig kalksilikatgneis eller meta-eklogitt. Dette båndet gjør det litt enklere å se hvordan de to feltene er forskjøvet i forhold til hverandre.
G. Z. er omtrent midt på sprekken der forskyvingen er størst.
Bildet nedenfor er tatt noen meter mot sør. Der de hvite feltene ender ved kanten begynner forskyvningen.
For å logge cachen, må du svare på følgende spørsmål.
1. Midt i sprekken er det en åre av varierende tykkelse, noen steder ser man den ikke. Hvilken farge har åren? Hva er den typiske tykkelsen av denne åren, og hvor tykk er åren på det tykkelste? Kan du følge åren hele veien i forskyvningen?
2. Angi omtrent retningen på sprekken. Hvis sprekken er vannrett, angir du det som 0 grader, hvis sprekken er loddrett, angir du det som 90 grader. Hva forteller det om bevegelsene rundt sprekken?
3. Angi hvilket side som har beveget seg i hvilken retning? Du ser dette ved å se på steinene som er nærmest inntil sprekken.
4. Dette har ikke vært en brå forkastning i et stivt materiale, men en såkalt kompetent folding, der berget har vært formbart. Hvordan ser du det utfra hvordan berget er formet av forkastningen?
Send svarene til meg. Du trener ikke vente på godkjennelse fra meg for å logge funn. Det er fint om du illustrerer loggen med en bilde fra dette fine området, men ikke vis bilder som avslører noen av svarene.
Formasjonen kan være utligjengelig rett etter en tungt snøfall, men snøen vil raskt vaskes vekk av bølger eller blåses vekk av vind. Stedet er derfor tilgjengelig minst 99 % av året. Den nederste delen av forsyvningssonen er delvis dekket med tang, og følgelig under vann ved flo. Da vil du ikke kunne se hele forkyvningen, men ut fra formen på det du ser bør du kunne være i stand til å gi svar.