Ørsta kirke (Ørsta kyrkje) er en langkirke fra 1864 i Ørsta kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Søre Sunnmøre prosti i Møre bispedømme. I 1900 ble Ørsta med Vartdal eget prestegjeld. Byggverket er i tre og har 350 plasser.I julen 1889 holdt Anders Hovden den første prekenen på nynorsk. Nynorsk liturgi kom i bruk i 1918. I 1928 ble Nynorsk salmebok tatt i bruk.
Altertavlen i Ørsta kirke er et alterskap fra sen middelalder. Det er trolig laget i Nord-Tyskland eller Nederland. Det stod i den gamle kirken til den ble revet. Etter noen år ble det bygget inn en altertavle med et bilde av nattverden og en teksttavle. På slutten av 1950-tallet ble skapet restaurert og ført tilbake til sin opprinnelige form. Altarskepet er tredelt. På sidene av midtpartiet er det to svingbare dører.
En svært gammel kalk og disk skriver seg fra den forrige kirken. En messehagel nevnt i 1723 fantes fortsatt i 1911. Kirken har fortsatt en klokke fra den gamle kirken (trolig flere hundre år gammel). I 1906 ble det kjøpt ny kirkeklokke innsatt hengt ved siden av den gamle som ble tatt ut av bruk.[2]
En minnetavle (epitafium) fra gamlekirken viser Knud Wiig (Knut Nilssen Vik), kona Ragnelde Abelseth (Ragnhild) og seks barn med teksten: «Gud til Ære Dette Hans Huus til zirat Er Denne ovenstaaende Epitaphium foræret af Knud Nielsen Wiig og Ragnelde Laridtz Datter med sine Børen. Herren Holde sin Beskiermelse over alt. Anno 1703 den 28 Julius.» Knut Nilssen Vik var lensmann og kirkegverge, et verv kona Ragnhild overtok da han døde. Svigersønnen Ole Olson Hougsholm (1686-1748) kjøpte kirken av kongen ved det store kirkesalget omkring 1725.[3] Knut Vik var den største eiendomsbesitteren i Ørsta på den tiden og døde. Han ble trolig født i 1759 og døde mellom 1703 og 1723.[2]