Almandin

Intensjonen med denne earthcachen er å kunne kjenne igjen mineralet almandin, et edelsteinlignende materialet som opptrer som "prikker" i fjell og i stein massen. Det fasinerende med Almandinen er at den kan fortelle oss om hvordan berggrunnen til Norge har blitt til: Om hvordan bergartene har blitt utviklet i forskjellige tidsepoker, hvor dypt de har vandret i jordskorpen, hvordan temperaturene i jordskorpa har variert og hvor raskt fjellkjeder har forandret seg. Med andre ord, den kan lære oss om forholdene dypt nede i mantelen på forskningsnivå. Informasjonen kan leses ut av kjemiske forandringer i krystallen, fra korngrensene mot mineraler rundt, og av strukturer og små inneslutninger av andre mineraler som har blitt kapslet inn i granaten gjennom ferden. 

På lokasjonen vil du være vitne til et flott knippe dryss av Almandin. Almandin er omtalt som en edelstein og brukt i smykker blandt annet. Mineralet er spesielt fordi den bevarer informasjon om reisen sin gjennom jordskorpen mens den vokser. Så Almandin er godt likt blandt forskere og geologer. Du vil her ved WP få studere et flott stykke fargespill ut fra mineralene som opptrer tett i hverandre, noen dominerende mens andre noe mindre synlig og utsmykkende. Fargen på mineralet røper utsmykningen med det samme, mens en i tillegg vil se annet fargespill fra bergarten Almandinen er omsluttet av. Om du tar med en lykt vil du bedre kunne studere dens glans og skinn, samt få et bedre detaljert overblikk av krystallforekomsten. Legg fokuset på det rød mineralet for å kunne besvare oppgavene.

Massene her stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset som hører til sirdalsbeltet. Hendelsen tok plass ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter, og deformasjoner, nye strukturer i landformen. 

Området og omegn består i hovedsak av foliert granitt – granittisk gneis, med nabogrenser som består av sorter som glimmerskifer, amfibolitt, kalksilikatskifer, metasandstein, kalkspatmarmor og ren gneis. Går du til oppgitt punkt vil du stå foran flotte eksemplar almandin. Steinmassen har flott fargespill i mineralene som ligger godt synlig for øyet og kan studeres godt og tydelig for å gjøre seg godt kjent med forekomsten. Gå opp på kloss hold for å få øye på et spektakulært flott knippe med krystaller som er her i steinen.

Mineralet:

Dette er en mineralgruppe som har vært brukt lenge og er ekstra godt kjent via at den har blitt brukt i sin form som edelstener og abrasiver, dette spesielt i bronsealderen. Granater har sterke, vakre farger og har høy glans. Den kan slipes og blir benyttet som smykkestener. Granat anvendes også som slipemiddel på grunn av sin enorme hardhet med mineralogi på 6½–7½.

Granatkrystaller er som regel dyp rød eller brun, nesten svart eller lys gul til grønn. Med andre ord et vidt fargespekter. Granat må ikke forveksles med rav, dette kan forklares i at granat er mye hardere, og har en mer krystallisk overflate.

Granater opptrer oftest i dodekaederisk krystall struktur (en polyeder med tolv sideflater). Granater krystalliseres i et kubisk system, dvs med tre akser med like lengder og alle vinkelrette til hverandre. Granater har ingen kløvingsvinkel.

Oppbygning og forekomst:

Forekomsten granat er i virkeligheten en hel gruppe av silikatmineraler med samme krystallstruktur, der enkeltstående silikattetraedere danner forbindelse med en lang rekke kationer, som magnesium (Mg2+), jern (Fe2+), mangan (Mn2+,) kalsium (Ca2+), aluminium (AI3+) og krom (Cr3+). Alt etter den kjemiske opptrer granat i mange forskjellige farger. Den vanligste granaten, jernholdig almandin (Fe3AI2(SiO4)3), er mørk rød mens kalsiumholdig granat, grossular (Ca3AI2(SiO4)3), er grønn til mørkegrønn i fargen.

Granat forekommer især i metamorfe bergarter. Ut fra kunnskapen om granats smeltepunktskurve i forhold til trykk brukes den til å bestemme hvilket trykk- og temperaturnivå bergarten er dannet under. Granat forekommer hyppigst i metamorfe bergarter som marmor, glimmerskifer, gneis og amfibolitt.

Kjennetegn:

Almandin forkommer ofte i metamorfe bergarter (omdanningsbergarter) som glimmerskifere, amfibolitte og gneiser. Mineralet kan også forekomme i pegmatitter og kontaktmetamorfe bergarter. Almandin er en granat i pyralspitt-serien og danner ofre kjemiske blandingsrekker med granatene spessartin og pyrop.

Store krystaller på over 10 cm er blant annet kjent fra Fauske, Nordland, Nesodden samt mange andre steder i Norge.

* Krystallene er av dyp rød eller brun, nesten svart eller lys gul til grønn. Edelstenlignende glans, glassglans.

* Granat er meget hard mineral og går inn under Mohs hardhetsskala som nr 7

Mohs skala er en relativ og litt tilfeldig skala på ripefasthet, og forskjellen mellom de ulike nivåene kan variere mye i forhold til absolutt hardhet. Absolutt hardhet er derimot fastlagt under kontrollerte laboratorieforsøk, men denne skalaen brukes bare i liten grad. 

Mohs hardhet 7, Absolutt hardhet 100, i klassen med Kvarts – SiO₂

* Dodekaederisk krystall struktur, Karakteristiske kubiske krystaller

* Tetthet 3,5-4,3 g/cm3

Logging av cachen.

For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.

Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.

Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.

Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.

Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.

Oppgaver:

1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.

A. Gå til oppgitt WP og studer nøye almandinene du finner her på lokasjonen. Hvor store i mm er de største du kan observere? Og er det bare visse steder i steinen en finner det, eller jevnt over?

B. Og hvilket av de oppgitte bildefargene (eksempel) : A, B, C og eller D er likt opp mot det vi finner her på gz?

C. Kan du si noe om Almandin her er jernholdig eller kalsiumholdig?

2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!