Læringsmålet med denne earthcachen er å kunne identifisere spor av jernoksyd.
Ved lokasjonen kan man finne bergrunn med høyt jerninnhold og okysdering i form av Fe₂O₃. Du skal nå som logger studere jernoksid. GZ er lett tilgjengelig og oversiktlig for å kunne besvare oppgavene gitt i teksten nederst. Fenomenet du finner du her på fjellet, vegg til høyre. Et felt og område som består av en rød, brun og svartlig farge som er spor av jernoksid som en finner i bergeveggen her. Dette har kommet inn via oppsprekninger i fjellet og vannets føringsvei. Bergarten her i området består av glimmerskifer, amfibolitt, kalksilikatskifer, metasandstein, kalkspatmarmor, granitt, granittisk gneis og gneis, forholdsvis harde bergarter. Du vil kunne se at fjellet og steinen har forholdsvis store krystaller fra 1-20mm størrelse som er av alkalifeltspat. Gjør deg kjent med teksten for å skulle kjenne deg igjen i det du skal svare på for ditt besøk.
Det geologiske kartet viser deler av Midtre kaledonsk dekkeserie som består av vulkansk masse, intrusive metamorfe bergarter og dypbergarter. Bergarter som disse inneholder gjerne mineraler som har verdi av metallinnhold. I kartet over vises kun det som er dominerende i området, men selv innimellom her vil en kunne finne spor av andre bergarter. Forekomster av metall m.m som gjerne opptrer i hydrotermaler, i overgangssoner eller som pegmatittganger kan ikke plukkes ut fra slik et kart, men kan gi antydning på at det i dette området kan finnes.
Jern(III)oksid eller rødrust har den kjemiske formelen Fe₂O₃ og er ett av flere jernoksider. Den forekommer naturlig i flere ulike mineraler, fremfor alt hematitt, ferrihydritt og maghemitt.
Jern finner du plassert i det periodiske systemet med den kjemiske betegnelsen Fe, og har atomnummer 26 i tabellen. Dette er et metallisk grunnstoff og er det metallet som det finnes mest av på jorden. Hovedinnholdet av jordens jernbeholdning finnes allikevel ikke på overflaten, men i mantelen av jordens indre. I naturen finner man heller ikke typisk jern i ren form, men metallet utvinnes vanligst fra jernmalm, og da typisk som pyritt (FeS2) og magnetkis (FeS).
Den kjemiske reaksjonen som oppstår mellom jern og oksygen heter jernoksyd, og har betegnelsen Fe2O3. Den opptrer med sin karakteristiske farge i naturen og på berggrunner med sitt brun orange fargespill. Misfargingen er det vi typisk omtaler som rustfarge. Jernoksyd avgir ikke lukt, men kan avgi farge om du stryker hånden over eller er borti med klær og sko. Her på denne lokasjonen har vi jernoksyd som har farget berget og fjellet med sin rustfarge som har rent nedover med vannet. Dette er årsak i at jernoksyd dannes som en oksydering av jern, og jernoksyden da blir løst opp i vannet og fraktet med vannveien og blir liggende etter hvert som vannet fordamper bort.
Med andre ord, og lett oppsummert så kan vi finne spor av jern i bergarter rundt om i hele Norge. Og spesielt i områder med vulkansk masse som metamorfe bergarter, dypbergarter og at forholdene ligger godt til rette med rikelig luft og vann.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke gz.
A. Ved lokasjonen ser du at det er betydelige mengder jernoksyd i fjellveggen. Hvorfor er det typisk ikke jernoksyd på de andre deler av fjellet? Forklar!
B. 1) Lukt på jernoksyden på fjellet, avgir den noe lukt som svovel eller gass? 2) Dra håndflaten over fjellet og jernoksyden, avgir jernoksyden noe farge?
C. Hvor stort vil du anta at berggrunnen med jernoksyd er i kvaderatmeter?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!