Læringsformålet med denne cacher er at en skal bli bedre kjent med Amfibolitt og mineralgruppen Amfibol. Amfibol er det mørke mineralet som en finner i mye bergarter rundtom i det norske land. Her ved gz har en et flott eksempel på Amfibolitt.'
Områdebeskrivelse:
Massene her stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset som hører til sirdalsbeltet. Hendelsen tok plass ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter, og deformasjoner, nye strukturer i landformen.
Området og omegn består i hovedsak av foliert granitt – granittisk gneis, med nabogrenser som består av sorter som glimmerskifer, amfibolitt, kalksilikatskifer, metasandstein, kalkspatmarmor og ren gneis. Går du til oppgitt punkt vil du stå foran flotte eksemplar almandin. Steinmassen har flott fargespill i mineralene som ligger godt synlig for øyet og kan studeres godt og tydelig for å gjøre seg godt kjent med forekomsten. Gå opp på kloss hold for å få øye på et spektakulært flott knippe med krystaller som er her i steinen.
Amfibolitt:
Amfibolitt er vanlig mange steder i landet og er lett å kjenne igjen pga.den mørke fargen og glinsende krystaller. Den finnes ofte i veksling med skifer og gneis. Amfibolitt tilhører omdanningsserien basalt – grønnstein – amfibolitt, og er en meget omdannet basalt fra havbunnskorpa i det havet hvor alle våre nære bergarter har sitt opphav. Både grønnstein og gabbro blir til amfibolittnår det blir vamrt nok. Da omvandles de opprinnelige pyroksenmineralene til amfibol. Dersom basiske bergarter som grønnstein og amfibolitt kommer dypt nok ned, kan de bli til høytrykksbergarten eklogitt!
Amfibolitt er en basisk metamorf bergart med SiO2-innhold på ca 50%. Mange amfibolitter viser tydelig at de er dannet ut fra tidligere basiske ganger som er blitt foldet ned sammen med gneis i forbindelse med fjellkjedefolding. Amfibolitter er ofte granatførende, noe som angir deres metamorfe dannelsesnivå. Granatførende amfibolitter kalles granatamfibolitter. Når de er spesielt velutviklede har amfibol mineralene nesten diamant glans.
Amfibolittene er seige og forvitringsbestandige. Brukes som fyllmasse. Speltbare typer brukes som plater.
Kornstørrelse: Grov til finkornet.
Sentrale komponenter: Plagioklas, hornblende.
Andre komponenter: kvarts, epidot, granat, biotitt, kloritt og zoisitt.
Farge: Grå,grågrønn til mørkegrønn / grønnsvart.
Tetthet: ca 3 g/kubikk cm
Annet: Av og til foliert. Ofte skinnende på grunn av amfibolenes glassglans.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. A1.Studer berget ved gz, hvilke egenskaper kan du observere? A2.Forklar og hva som er gjennkjennelig med mineralene i steinen? Hva er gjenkjennelig som ved farge og form ect mm. Vil ha et utfyllende svar ang dens form og karakteristikk både for A1 og A2. A3. Er det synlig lagdelinger ved gz?
B. Hva er tykkelsen og størrelsen/lengden på krystallene?
C. Dannes Amfibol i bergartene : Magmatiske bergarter, Sedimentære bergarter og/eller Metamorfebergarter? Hvilken/Hvilke? Og hva har vi her ved GZ?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!