I denne Cachen skal vi fokusere på Norges nasjonalfugl som er Fossekall.
Fossekall er en art i den monotypiske fossekallfamilien, som ellers inkluderer fem arter i slekten fossekaller. Arten overlever i kraft av tretten underarter, hvorav én regnes som utdødd i 1945. Nominatformen er relativt tallrik i Norge og hekker i Skandinavia
Den ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Fossekallen forekommer over hele landet og lever ved rennende vann, hvor den dykker etter mat og gjerne bygger reir inne i selve fossespruten.
Fossekallen er med sine 17–20 centimeter på størrelse med stær. Fjærdrakten er hvit i strupeområdet og ellers brunsvart. Stjerten er relativt kort, og fossekallen framstår med en kompakt kroppsbygning. Kjønnene er like, og kroppsvekten er om lag 45–75 gram. Ungfuglene har en grålig fjærdrakt med lysere partier i bryst og strupe. Fossekallen «neier» ofte når den sitter. Lokkelyden er et skarpt og gjennomtrengende «zitt», mens sangen består av melodiøse trillende og knirkende lyder.
Fossekallen lever av vannlevende insekter og smådyr som den dykker etter i bekker og elver med klart vann. Den trives godt i hurtigstrømmende vann, og gjerne elver med steiner og skrenter hvor den kan sitte mellom dykkeøktene. Fossekallen er spesialist i å dykke og kan være opptil 30–60 sekunder under vann. Av og til svømmer den i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene.
Siden fossekallen er avhengig av rikelig med vannlevende insekter, er den en indikator på tilstanden til et vassdrag. Ulike former for forurensning kan medføre at smådyrfaunaen i elva forsvinner eller blir sterkt redusert. Da vil også fossekallen forsvinne.
Reiret bygges av begge kjønn, som regel i april–mai. Det er kule- eller tubeformet, med inngangshull på siden, og bygges hovedsakelig av mose og fores med tørre løvblader. Det ligger gjerne i selve fossespruten, og plasseres i en kløft i bergveggen eller en større stein. Det er slett ikke uvanlig at reirene plasseres under en bro, eller på en bygning nær vann. Fossekallen tar gjerne i bruk fuglekasser. De 3–6 hvite eggene ruges av hunnen i 15–18 dager før de klekkes, og ungene blir i reiret i om lag tre til fire uker. De mates av begge foreldrene, også en uke eller to etter at de har forlatt reiret.
Arten finnes over store deler av Europa, Nordvest-Afrika og deler av Asia, og inndeles gjerne i 13 underarter.
Fossekallen hekker i hele Norge fra kysten til snaufjellet. Den norske hekkebestanden antas å bestå av 10 000–40 000 par. Fossekallen er ikke klassifisert som truet i den norske rødlista (livskraftig, LC). Samme klassifisering har arten også på den internasjonale rødlista, selv om bestanden globalt vurderes som avtagende.
Fossekallen kan overvintre ved åpne fossestryk cirka 1000 meter over havet, og i Finnmark i −40 °C. De fleste individer er standfugler, men en del individer flytter blant annet til Sør-Sverige, Danmark og Tyskland om vinteren. Siden fossekallen er avhengig av åpent vann for næringssøk vil kalde vintre med mye is på elvene medføre at mange individer må trekke til mer egnede områder i lavlandet eller lenger sør for å finne næring.
Neppe har noen annen norsk fugl så mange dialekt-navn som fossekallen. Det offisielle navnet fossekall ble første gang brukt på trykk om denne fuglen i 1715, og det har mange dialektvariasjoner, som blant annet fosseskadde i Mo i Telemark. Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Cachen har en nøkkellås med kode på. Koden på låsen er : 2963 
Cachen inneholder loggbok,bytteting og mulighet for TB (Travel Bug).