Bamblefeltet: 

Bamblefeltet, geologisk provins, grunnfjellsområde langs kysten fra Langesundsfjorden i nord til Kristiansand i sør. I vest er det begrenset ved en forkastning mot Telemarksfeltet.

Bamblefeltet er kjennetegnet ved sillimanitt-gneiser, cordieritt-antofyllitt-bergarter, kvartsitter og andre sterkt omdannede bergarter sammen med gneiser, amfibolitter, gabbroer og granitter. Bergartene ble foldet og omdannet under den svekonorvegiske fjellkjedefoldningen for 1100–1150 millioner år siden og noe senere gjennomtrengt av granitter, som grimstadgranitt og herefossgranitt. Omdannelsen er størst i øst, hvor det er utviklet granulittiske eller charnockittiske bergarter; arendalitt.

Bamblefeltet har en rekke mineralske forekomster, blant annet av jernmalm, nikkelholdig pyrrhotitt (magnetkis), kobolt (ved Modum), rutil, apatitt, feltspat og kvarts. Berggrunnen har stor likhet med den man finner ved Kongsberg, og man slår gjerne de to områdene sammen under navnet Kongsberg-Bamblefeltet.

Bamblefeltet er et geologisk område i Kongsberg-Bamblefeltet som er en del av det sydnorske svekonorvegiske grunnfjellsskjold. Området strekker seg langs kysten fra Langesundsfjorden i nordøst til Kristiansand i sørvest. Provinsen grenser i nordvest mot Telemarksfeltet og i øst mot Rognsåsens kambrosilurske rygg i østre Bamble kommune, som er den sørvestligste buffersonen mot Oslofeltet.

Læremål:

Etter omlegging av kjørebanen her, ble det sprengt vekk en del masse og frem kom det en fasinerende liten fjellknaus. Her ser man tydlig flere forskjellige bergarter men varierende utseende. Pegmatitt, Kvarts, glimmer, granitt og mye mer syntes godt her. 
Målet med denne earthcahen er å vise frem både bergartene og samtidig gi mulighet til å lære mer om disse. 

Her tar jeg for meg tre forskjellige bergarter og skriver litt informasjon om hver enkelt. 

Glimmer

 
Ved GZ er det enkelte felter som glinser i solen som om den delvis er laget av sølv. Ved nærmere øyesyn kan man se at dette er små svar-sølvfargede flak. Dette er glimmer som også går inn under det internasjonale navnet mica.

Glimmer, en gruppe silikatmineraler som er karakterisert ved at de lett lar seg spalte i tynne flak. Mineralet har høy glans og lav hardhet (2–3). En grov inndeling er muskovitt lys glimmer og biotitt (annitt-flogopitt) mørke glimmer.

Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir, under metamorfisme, utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes ikke, men blir omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt en metamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

1. Temperatur
2. Trykk
3. Ionetransport
4. Differensielt stress
5. Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjelden helt homogen i struktur eller mønster.

Krystallstrukturen er bygd opp av sjikt. To lag av aluminiumsilikat er bundet sammen med ett lag av hydroksyl (OH⁻) og små metallioner (for eksempel Fe²⁺, Mg²⁺ eller Al³⁺) til et sterkt sammenbundet sjikt. Mellom disse sjiktene ligger store metallioner (K⁺, Na⁺, Ca²⁺), som knytter dem sammen med svakere bindingskrefter. Dette forklarer den utpregede spaltbarhet langs sjiktene.

Monoklin symmetri er det vanlige, men alltid med pseudoheksagonal utvikling, slik at glimmerkrystallene danner sekskantede søyler. Ellers kan sjiktene være stablet oppå hverandre på forskjellig måte, hvorved forskjellige krystallsymmetrier kan opptre.

De mest utbredte glimmere er muskovitt (lys glimmer eller «kråkesølv») og biotitt (mørk glimmer), som er vanlige i granitter, gneiser, glimmerskifere, og så videre.

Finkornet muskovitt (f.eks. i fyllitter eller ved omdanning av feltspat) kalles sericitt. Ellers kan store plater av muskovitt og biotitt forekomme på pegmatittganger.

Forvitret biotitt får gjerne en gyllen farge og kan i form av små korn, f.eks. i sand, ligne noe på gull, og kalles derfor noen ganger «kattegull». De litiumholdige glimmere, lepidolitt og zinnwalditt, finnes på enkelte granittpegmatittganger, i Norge kjent fra Tørdal i Telemark, mens polylithionitt forekommer i syenittpegmatitter (Langesundsfjorden, Telemark).

Pegmatitt

Pegmatitt er en betegnelse på meget grovkornet  dyp- eller gangbergart. Mesteparten av pegmatitter består av kvarts, alkalifeltspat og mica dvs de samme mineralene som granitt består av. Vi sier gjerne at pegmatitten er granittisk i karakter. Det som kjennetegner pegmatitter er de store krystallene den består av. Disse kan ofte være større en 1 cm.

Pegmatitt er en intrusiv gangbergart hvor lava har trengt inn i sprekker eller gangveier i berget og størknet. Pegmatittergangene er tydelige i farge og tekstur i forholde til det omkringliggende berget og kan variere fra cm til flere meter brede. Man kan tydelig se at den omkringliggende bergarten har vært størknet og betydelig kaldere enn lavaen som danner gangbergarten ved å studere overgangsssonen mellom pegmatitten og bergarten rundt.

Ved fjellknausen (GZ) kan man tydelig se hvordan den rødlige alkalifeltspaten har trengt inne i ganger og sprekke i den omkringliggende gneisike matrisen.

Pegmatitt er vanligvis dannet ved krystallisasjon av vandige restløsninger som blir tilbake ved størkningen av et magma. Pegmatitt har størknet på store dyp og har derfor hatt god tid til å utvikle større, synlige krystallstrukturer. Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer. Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. Dette kan skje når lava kommer i kontakt med vann eller luft og vi får en brå avkjøling av smelten. For at krystallisasjon skal komme i stand, må konsentrasjonen av stoffet i løsning overskride løseligheten, dvs. løsningen må overmettes. Løseligheten av de fleste stoffene øker med temperaturen slik at krystallisering av mineraler opptrer i dypere lag. Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. Kornveksten foregår så lenge løsningen er overmettet og er avhengig av b.a. tid, trykk, temperatur. Krystallet vil vokse inntil metningen ikke lengre er overmettet eller at andre kimdannelser kommer til og starter et nytt krystall. Krystallstrukturen avgjøres av molekylet eller atomet egenskaper og vil variere i størrelse og form samt om de er regulære eller irregulære.

Kvarts

Ved GZ kan man observer noen markante kvarts streker (årer) som har trengt seg inn mellom andre bergarter. Her vil jeg at du skal se litt ekstra oppå fjellet. Der ser du en markant åre. 

Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineraler i jordskorpen (gjennomsnittlig ca. 15 %) og har derfor stor utbredelse på jordoverflaten hvor forvitring av bergarter med kvarts kan lede til dannelsen av kvartssand. Elver, bekker og vinder bringer med seg lette og slitesterke kvartskorn på sin ferd mot havet og innsjøer hvor kvartskornene avsettes i form av lag på bunnen.

Oksygen (O) og silisium (Si) er de to grunnstoffene som opptrer i størst konsentrasjon i jordskorpen. Sammen danner de mineralet kvarts (SiO2) som er et hardt (hardhet 7 på Moh's hardhetsskala), glassaktig, transparent til lysgjennomskinnelig mineral som varierer i utseende fra fargeløs til farget (røykfarget, melkehvit, gul, rosa og fiolett). Kvarts viser i likhet med glass bruddflater med skarpe kanter og hjørner mellom bruddflatene når den knuses. Mange forbinder den med flotte sekskantete bergkrystaller på sprekker i fjellet eller som hvite massive årer. Bindingene mellom silisium og oksygen atomene (Si-O) i krystallstrukturen til kvarts er meget sterke og det kreves derfor mye energi for å bryte disse.

Krystaller kan vokse seg store når de får god tid på seg til å størkne. Ofte har store krystaller grodd i veldig mange omganger da de har fått ny «næring» – mer supervarmt vann som kvarts er løst opp i. Man kan se dette på fantomkrystaller, der man kan se at det er en eller flere krystaller inne i en krystall. Ofte kan bergkrystaller også ha særegne inneslutninger, som for eksempel tynne nåler av rutil som ligger på kryss og tvers inne i krystallene.

OPPGAVE:

Når du kommer til GZ, studer fjellknausen og svar på spørsmålene under etter beste evne å send meg en privat melding
Du trenger ikke å vente på svar fra meg for å logge som funn på nett. 
DT er valgt for at det er en del spøsrmål og svare på, og at du må opp på toppen for å se på kvartsåren. 

1) Glimmer: der jeg henviser til stedet bak det skraverte bildet rett under her. 

a) Studer bergarten på fjellet foran deg, kan du forklare med egne ord hva slags farge, glans, er den massiv eller lagdelt?
b) Glimmer er en metamorfe bergart. Hva hva kan du si om hardheten på bergarten? Er den myk eller hard? 

2) Pegmatitt: der jeg henviser til stedet bak det skraverte bildet rett under her. 

a) Hva sier størrelsen på krystallene i pegmatitten om dybden den er dannet i ? - Forklar med egne ord hvorfor du mener det. 
b) Er overgangen mellom pegmatitt og gneisen her ved GZ gradvis eller klar og tydelig – Hvorfor tror du det har blitt sånn på dette stedet. 
c) Hvor bred mener du åren av pegmatitt under det skraverte feltet på bildet over er?

3) Kvarts: der jeg henviser til punket oppå fjellknausen (se pil på bildet under her)

a) Studerer du kvartsen på GZ. Hvilken farge ser du, og hvorfor tror du det er slik? 
b) Kvartsen her på GZ er omsluttet av en annen bergart. Beskriv feltet med dens bredde og lengde samt forklar hvordan du tror at kvartskrystallene har havnet i slik et felt midt inni en annen bergart?
 

5) Ta bilde ved GZ, uten å røpe svarene. Bildet kan være av deg selv (frivillig å vise ansikt) eller en lapp med ditt nick på.

Sender du inn svar for flere så ønsker jeg at alle nick og/eller personer blir med på bilde.
Logger uten tilsendt svar til meg på privat melding blir slettet uten varsel.