Navnet Haugerud kommer fra Østre Haugerud gård som ligger like syd for denne cachen og som nå har adresse Haugerudtunet 1. Haugerud gård er kjent fra middelalderen da denne var kannikegods. Under reformasjonen ble gården overtatt av kronen. I 1670 ble gården solgt igjen, og i 1787 kjøpte oppsitteren den. Gården hadde flere husmannsplasser; Hagapynten, Karlsstua og Larsbråten. Gården drives ikke lenger, men våningshuset står fortsatt. I det som nå er Haugerudparkenvar det et lite snekker- og metallverksted, fram til det brant ned på slutten av 70-tallet. Stabburet brant så sent som i 2021. Selve området rundt Haugerudtunet er i dag bygget ut med rekkehus og eneboliger.
Allerede fra begynnelsen av 1900-tallet var det småhusbebyggelse på deler av gårdens område. Flere store villaer ble reist i forbindelse med driften ved det daværende Dr. Dedichens privatasyl på Trosterud. Deler av villabebyggelsen er bevart ved siden av Haugerud ungdomsskole og på nedsiden av Haugerud T-banestasjon. Området var likevel vesentlig jordbruksland. Ved stiftelsen av Haugerud og Trosterud Vel i 1948 soknet 16 husstander til Haugerud.
Oslo kommune kjøpte (ekspropierte) i 1947 700 dekar til boligformål. Haugerudveien, en blindvei, ble lagt i en liten sløyfe fra Tvetenveien opp mot Østmarka. Fra midten av 1960-tallet ble blokkbebyggelsen på Haugerud bygget ut mellom Haugerudveien og Tvetenveien. Furusetbanen ble utvidet med stasjonene på Tveita og Haugerud i 1970.
I 1970-72 ble rekkehusbebyggelse bygget ut over den gamle husmannsplassen Larsbråten i bakkene opp mot Østmarka på sørsiden av Haugerudveien. Haugerud ungdomsskole og Haugerud kirke sto ferdige i 1975. Haugerud senter ble bygget i tett forbindelse med T-banestasjonen på midten av 1970-tallet. Trosterud barneskole stod ferdig i 1970. Den nyeste boligbyggingen på Haugerud er en mindre gruppe rekkehus mellom Haugerud gård og Haugerud kirke, bygget på 1990-tallet, og sameiet Haugerudåsen bestående av fire lave blokker ved enden av Haugerudveien, som sto ferdig i 2013.